Valget er tatt
Jeg overrasket meg selv i dag. Inne i stemmeavlukket vaklet jeg mellom fire forskjellige stemmesedler og brukte såpass lang tid på å bestemme meg at jeg begynte å bli redd for at valgbetjentene (heter de det?) skulle banke på forhenget og lurte på om det var liv der inne.
Aldri før har jeg vært bedre forberedt til å stemme. Som en følge av denne valgbloggen har jeg lest programmene til alle de partiene som har et program, og fordi situasjonen i det politiske Norge har vært såpass spesiell har jeg også fulgt med på langt flere debatter, lest flere avisinnlegg, diskutert med venner og sjekket flere fakta enn jeg noen gang har gjort tidligere.
I de siste dagene har det vært mye snakk om utjevningsmandater og taktisk stemmegivning. Følelsen av at bare noen få hundre stemmer kan gjøre de store forskjellene har virket inn på folk i omgangskretsen min, og flere har overrasket seg selv ved plutselig å stå med en stemmeseddel fra Senterpartiet eller Rødt mellom hendene. Kanskje var min stemme av det taktiske slaget også. Hvor taktisk vil de nærmeste timene vise.
Denne valghøsten har vært spesiell for meg fordi det har vært den første hvor jeg virkelig har vært i tvil om jeg egentlig er sosialist. Siden jeg fikk stemmerett har jeg vel egentlig ikke tatt dette opp til noen seriøs vurdering engang. Det var inntil noen år siden gitt av seg selv. Slik er det ikke lenger. Kanskje handler det om menneskesynet, kanskje om holdningen til skole, utdannelse og forskning, kanskje økonomi og næringspolitikk.
I trÃ¥d med dette sto jeg svært lenge med stemmeseddelen til Venstre i hÃ¥nden. Men sÃ¥ var det dette med regjeringsalternativer da. Jeg har liten tro pÃ¥ mulighetene for at “Bondevik III” i det hele tatt kan bli en realitet. Til det ser det ut som om alle de tre aktuelle samarbeidspartiene stiller for svakt. SÃ¥ det ble ikke noen stemme fra meg til Venstre i Ã¥r. Men jeg mistenker at det kan stille seg anderledes ved neste korsvei.
Siden det ikke er noe annet borgerlig alternativ for meg dette Ã¥ret vurderte jeg Ã¥ stemme pÃ¥ Miljøpartiet de grønne. Jeg har fÃ¥tt mer og mer politisk sansen for dem i løpet av de siste mÃ¥nedene. Til tross for at de vel ikke fikk delta i en eneste tv-debatt eller har fÃ¥tt noen særlig pressedekning. Tanken har blitt stadig mer fristende ettersom valgkampen, som har handlet forstemmende lite om miljø, har humpet og kranglet seg fremover. Kanskje ville det vært en proteststemme – mot partier som er gammelmodige, ikke evner Ã¥ produsere nye tanker og som ikke en gang vÃ¥ger Ã¥ nevne mindre populære saker. Men jeg tok ikke sjansen pÃ¥ Ã¥ være obsternasig og full av protest ved dette valget.
Da valgkampen begynte å ulme var jeg overbevist om at det skulle bli Arbeiderpartiet i år. Å stemme på Jens mot Jensen viste seg å bli vanskeligere enn jeg hadde trodd. Etter at jeg hadde lagt bort de to grønne stemmesedlene holdt jeg trauste Ap lenge i hånden. Kjente på tanken om dugnad og styringsevne. Men så sviktet dugnadsånden min i siste øyeblikk.
Men jeg stemte pÃ¥ videre rød-grønn regjering i Norge. Og sikkert ikke sÃ¥ overraskende var det ikke Senterpartiet som fikk stemmen min til sist. Jeg stemte pÃ¥ SV – som jeg har gjort sÃ¥ mange ganger før. Noe som overrasket meg fordi jeg var overbevist om at jeg ikke kom til Ã¥ stemme pÃ¥ dem igjen.
Bare så det er sagt: De får denne stemmen utelukkende på grunnlag av miljø. De er det eneste partiet i den rød-grønne trekanten som har en miljøpolitikk de ikke trenger å skjemmes over. Jeg gjorde dette med et håp om at de vil få større gjennomslag for grønne valg og fremtidstenking i de fire årene foran oss enn de har fått i de fire årene som ligger bak oss.
Men en ting vil jeg gjerne ha protokollført før jeg nå lener meg tilbake i godstolen og tar avskjed med valglegenden Geir Helljesen: Blir det oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen kommer jeg til banke sinna på døra til Kristin Halvorsen noen kvartaler unna her jeg bor og kreve stemmen min tilbake.
HÃ¥per dere alle har hatt og tatt et godt valg!
Stikkord:
Del på Facebook | Skriv en kommentar
Kort-URL for denne bloggposten: http://ri.ms/hulx
jeg har resonnert veldig likt deg og endt opp med SV av samme grunn. Så jeg blir med deg på døra til Kristin hvis du trenger backup!
Bra! Da stiller vi kvinnesterkt
Og det samme valget tok jeg selv ogsÃ¥. For aller første gang. Datalagring, Afghanistan, Palestina, miljø og ønske om Ã¥ opprettholde velferds-Norge. Det rødeste jeg har stemt før er AP – en gang. Men i Ã¥r var annerledes med mye mer som stor pÃ¥ spill. SÃ¥ det ble SV fordi jeg ikke ønsker regjerings-bytte og samtidig vil at AP skal fÃ¥ mer motstand internt.
Jeg glemte å nevne presse-støtten og NRK-lisensen forresten:)
Maik: Og spennende er det å følge med hvordan det går! Ser ikke ut til at vi får så stor uttelling for stemmene våre så langt
Jeg blir også med på dørbanking hvis Sv ikke holder det de har lovet
Fantastisk blogg, håper den forblir selvom det skulle bli de borgerlige som går av med flertall. Vi kommer jo til å måtte trenge et sted å lese godt skrevne innlegg og artikler gjennom de neste 4 årene, uansett resultat.
/Rebecca
oi, dette beskriver mitt valg også, og flere andre jeg har snakket med. vi blir også med på dørbanking!
Takk for en reflektert blogg! Dette gjelder forsåvidt alle bloggene som er samlet her. Var veldig forfriskende å lese meninger og tanker fra folk som befant seg på alle sider av det politiske kompasset.
Det aller beste var vel det at jeg her har kunnet finne fornuftige utsagn, som fortalte noe om partiene, istedetfor ideologiske tirader om fortreffelighet og dumskap.
SÃ¥ takk!
(Og selv om jeg stemte Venstre selv, så melder jeg meg frivillig til å være med å banke på dører om det bores olje i LoVe. Må bare komme meg sørover først.
)
Takk for veldig fin bloggserie. Kjenner meg att i svært mykje av det du skriv. Har aldri fulgt så mykje med på politikk som under denne valgkampen, og merker at dess meir eg veit, dess meit usikker blir eg. Har heller aldri tvilt så mykje på mitt sosialistiske ståsted som no. På tide å lese litt ideologisk litteratur igjen og finne ut kvar eg står.
Endte til slutt på SV, sjølv om eg merker at også Venstre står mitt hjerte nære. Problemet er at eg liker ikkje deira samarbeidsparnere så godt. KrF kan til tider være eit uspiselig parti. Satsa heller på fire nye år med rødgrønt, og då syntes eg eit sterkt miljøparti var viktig.
Synes det var utruleg leit med Sponheim og Venstre under dette valget, har fått meir og meir sans for Sponheim under denne valgkampen, som har opptrådd som upopulistisk, ærlig og real. Han var den første partilederen som uten å nøle rakk opp handa då det under partilederdebatten på NRK blei spurt om dei hadde blitt positivt overraska over ein politisk motstandar under valkampen. Slike haldningar blant politikerar ser ein altfor sjeldan. Under neste valg skal eg vurdere Venstre. Har fire år å bestemme meg på no.