I
Aftenposten tar Hilde Haugsgjerd til orde for at kvinner selv må ta ansvaret for å unngå å bli voldtatt.
Hun skriver : ”... Det største ansvaret for å unngå å bli voldtatt på gaten må dessverre kvinner selv ta. Det kan synes urettferdig og opprørende. Men de mest effektive forebyggende tiltak mot overfallsvoldtekter er det de potensielle ofrene selv som kan sørge for. For det handler om å la være å gå alene gjennom byen nattetid. Om å bruke penger på drosje hjem, om å sørge for å få følge med noen, eller om å gå hjem tidlig nok til at det ennå er folkeliv i gatene. Den som vil være mest mulig sikker på å unngå å bli voldtatt av en ukjent, rår selv over de mest effektive tiltakene....”
Har vi virkelig ikke kommet lenger enn at vi fremdeles må bli servert et slikt syn av en redaktør i en seriøs avis?
Er det virkelig kvinners eget ansvar å unngå å bli overfallsvoldtatt på gaten?
Jeg tenker at dersom du er kvinne, altså født med et annet kjønn enn mannen, så skal du altså ta ansvar for at denne “mannen” (jeg foretrekker voldtektsforbryteren) kan finne på å ta deg med vold.
Det er jeg helt imot, og jeg er skremt over at tankene blir satt på trykk, undertegnet av et kaliber som Haugsgjerd.
Om søstra mi er 16 eller 56, dritings på byen, vennene hennes har stikki hjem, hun har ikke penger til taxi, og vandrer hjem, så er det på ingen måte hennes ansvar, på ingen måte hun som skal ta forhåndsregler.
Denne retorikken er bare en variant av -hun sa nei, hun mente ja og -hun kledde seg så utfordrende, at hun ba om det.
Søstra mi trenger heller ikke å være full og venneløs, hun kan være på vei hjem fra jobb en kveld.
Haugsgjerds retorikk fører til at menn gjerne kan gå hjem etter jobb (eller bytur) en sen kveld, mens kvinner må kjøre taxi eller bli fulgt hjem. Og her slår Haugsgjerd fast at det er vårt eget ansvar å beskytte oss mot kriminelle voldsutøvere, fordi vi tilfeldigvis ble født som kvinner. Vår bevegelsesfrihet blir tatt fra oss.
Og, i verste fall så er søstra mi prostituert. Jobben hennes er i skumle uopplyste bakgater.
Er det da greit at voldsutøvere forgriper seg, fordi hun i følge Haugsgjerd burde latt være å være akkurat der? Har “hora” valgt å være “hore”? Og derfor kan takke seg selv?
Voldtekt handler om vold, ikke sex. Men dessverre har voldtektsforbrytere fått et svært skavankelig syn og holdning rundt sex.
Seksuelle overgrep griper da også vitterlig inn på deg på en helt annen måte enn et ”realt slag på trynet”. Det er absolutt
ingen som ”ber om” å bli voldtatt.
Det er en lang prosess dersom løsningen kun ligger i holdnings og forebyggende arbeid. Det er viktig med strakstiltak.
Likevel er jeg uenig i at det skal være ofrene, som blir ofre i kraft av sitt kjønn, som skal ta forhåndsregler.
Gatebelysning er et svært viktig strakstiltak. Og også bevisstgjøring av folk som bor rundt omkring. Hører du noen hyl, så stikk hue ut av vinduet og brøl.
Mer politi, ja, men også mer folk ute. Ikke nødvendigvis ravende fulle folk, men mennesker rett og slett.
OG, en klinkende klar holdning til at dette er en totalt uakseptert handling, og at damer skal kunne sove langs Akerselva om de vil, de er ikke noe mer fritt vilt av den grunn.
Derfor mener jeg at Haugsgjerds innlegg er svært urovekkende. Også voldtektsforbrytere leser aviser, og får her en legitimering av forbrytelsene sine.
Noe av problemet med Haugsgjerds innlegg i debatten er også en slags resignasjonstanke. -Nå er det engang slik at voldtektsmenn er der ute, så da får vi ta konsekvensen og la være å flagre med tusenlappene (kvinnekjønnet vårt) ut av lomma ute i gatene.
Men jeg nekter å være med på den resignasjonen.
Vi må trekke en grense et sted, og ja, jeg låser utgangsdøra og lukker vinduene før jeg går hjemmefra. Jeg legger ikke fra meg lommeboka på baren på puben.
Men jeg forventer å få bevege meg, uten at jeg dermed selv er ansvarlig for en overfalsvoldtekt. Og dersom vi damer skal finne oss i det, og sørge for at vi ansvarlig lar være å gå i gatene, hvordan vil da livene til damebarna våre se ut etter hvert?
Ja, det finnes voldtektsforbrytere der ute. Ja, de har vært der hele tiden, men hjelper det på at vi holder oss inne?
Er det vi som bærer det største ansvaret?
Nei. Problemet og ansvaret ligger hos voldsforbryteren, og han må stå for det fulle og hele ansvaret.
Forebygging, langsiktig og strakstiltakene, må ligge hos myndigheter,
ikke hos Christin og Lise og andre mennesker som tilfeldigvis ble født som kvinner.
Regler for kommentarene på Dagbladet.no
LOGG INN
Christin Aamodt
