I går kom gubben og jeg hjem fra en aldri så liten tur i fjellet. Rypejakt i Veodalen i Jotunheimen. Jeg var nå mest med for turen sin skyld og dessuten måtte jeg passe på vår nye, og for all framtid unyttige, lille valp Pomba. Men jeg så da noen fugler og gubben skøyt!

På vei hjem over Valdresflya kom plutselig gubben på noe og spurte om ikke rypejakt måtte være veldig slankende. Han syntes han hadde gått så mye. Jeg må innrømme at jeg satt og døste i bilen, så jeg kvapp litt og måtte tenke meg om. Jeg tenkte på alt det gode vi hadde spist og drukket utenfor teltet kvelden før, bacon og egg stekt på bål om morgenen og nå den nylig inntatte fjellørreten med smeltet smør og rømme i beger på Gjendesheim. Så tenkte jeg på hvordan vi hadde luntet opp og ned fjellskråningene på jakt etter fugl. Min konklusjon ble dessverre at, nei - jeg tror ikke rypejakt er spesielt slankende. Gubben skjøt inn et par argumenter, blant annet hvor mye energi som går med på å flytte masse per høydemeter (roten av 2gh), men jeg sto på mitt: det å lunte rundt i fjellet og samtidig lange innpå av god mat og drikke har neppe gjort noen slankere. Til det må det mindre kraftig kost og hardere løping til. Sånn er det med den saken!

Det viktigste med rypejakt må jo være opplevelsen og hyggen - ikke kaloriene - eller hva? Og å få fugl selvsagt. Kanskje var det derfor han ble så akutt opptatt av kalorier - for i alle fall å ha det å trøste seg med, siden han ikke fikk noe fugl? Men nå har jeg visst tatt fra ham den trøsten også!