Kampen mot barneporno på nettet er en god sak. Den er så god at man trenger ikke å overdrive fakta.
Jeg har tidligere påpekt journalist Jon Martin Larsen i Dagsavisens
håpløse omgang med fakta når de skrev om Telenors barnepornofilter første gangen. I artikkelen slo de fast at 7000 nordmenn søkte på barneporno på ett døgn. Sannheten var sannsynligvis et par hundre.
Nå er det Lise Merete Olaussen i Aftenposten som
er i gang med samme sak. Denne gangen har tallene vokst til 12.000 visninger. Noe i nærheten av en dobling på et kvartal.
Saken avslører nok en gang en grunnleggende mangel på forståelse om Internett og statistikk. Hva sier egentlig et slikt tall? Kan vi i det hele tatt si noe om hvor mange som søker etter barneporno med et slikt tall? Eller sier det bare noe om hvor mange intetanene surfere som på en eller annen måte har havnet i Telenor og Kripos sitt filter.
Kontrollspørsmål nummer en for journalisten burde være dette:
Hva er forklaringen på at surfingen etter barneporno er doblet på tre måneder?Svaret er selvsagt like lite tabloid som det er kjedelig. Det er tekniske årsaker til at tallene har gått i været. Som med alt annet på nett, har det nok vært en økning. Men det er ingen ytre faktorer som skulle tilsi at det isolert sett skule være en pedosurfboom i Norge de siste månedene. Sannsyligvis er det like mange som leter etter barneporno på nett som før.
Så hvordan fungerer dette filteret? Det skulle jeg gjerne visst mer om. Men i artikkelen i Aftenposten får vi vite litt:
- Filteret sørger for at folk i Norge som forsøker å logge seg på de ulovlige sidene blir avbrutt og omadressert til politiets server. Her får de opp en stoppside som forklarer hvorfor det er ulovlig å logge seg på, sier Ludvigsen. Politiet har til nå lagt filter på 1650 sider på nettet. Begrepet
"logge seg på" er nok her en omskriving av sannheten. Beskrivelsen av filteret tyder på at vi snakker om en fyliste med domenenavn. Dersom du prøver å klikke deg inn på en nettside som ligger på et nettsted som har et domenenavn på fylista, blir du nektet dette.
Nettsteder inneholder mange sider. Sannsynligvis er det flere hundre tusen nettsider som er sperret av dette barnepornofilteret. Det er selvsagt at ikke alle disse sidene er barneporno. Nettsteder som inneholder barneporno inneholder sikkert også alt mulig annet snusk. For eksempel vanlig lovlig porno. Eller andre ulovligheter som piratkopiert programvare eller informasjon om hacking, bombeoppskrifter og så videre.
Så hvordan havner folk på slike snuskesider? De taster inn et søkeord i Google. Så får de opp et søkeresultat. Klikker på første (eller fjerde) lenken, og *pang*. De er blitt fanget i pedofilteret. Hensikten med søkerunden på nettet kunne vært en helt annen. Men de ble garantert telt med i statistikken.
En debatt på nettstedet digi.no bekrefter min mistanke om juks med tallene. Her har
flere skrevet inn og fortalt om hvordan de ble kastet rett til Kripos på uskyldig surfetur:
Ernst Jensen skriver blant annet dette:
"Skulle bare innpå og søke etter Amerikanske slektninger,og fikk popup,blinkende warning og deretter ufrivillig videresendt til en filtrert kripos side. Så Telenor må ikke komme her og fortelle tull om Barneporno søk!"Flere forteller liknende historier.
Kampen mot barneporno på nettet er viktig. Men den skal ikke føres med løgn. Jeg er heller ikke sikker på om den bør føres med sensur. For dersom det ligger 1650 sider i dette filteret - hvem skal sjekke sensuren? Det er utrolig mye ulovlig informasjon der ute. Er det ikke fristene å sperre en liten bombeoppskrift her, litt politihat der, litt oppfordring til terroisme her og litt ulovlig fildeling der?
Regler for kommentarene på Dagbladet.no
LOGG INN
