Når selv en lesbisk feminist blir kvinnehater av å oppleve heteroenes apesirkus, må vi gjøre noe. Jeg har et forslag.DET ER VANSKELIG å ta på alvor hvite, heterofile menn som sutrer over hvor fælt de har det, nå som kvinnekampen har fratatt dem rettigheter det har tatt årtusener å tilrane seg. Blant annet retten til å undertrykke kvinners seksualitet. La meg likevel forsøke å formidle hvordan mange unge menn opplever dagens frigjorte kjønnsmarked.
I et
debattinnlegg i Dagbladet i høst viste jeg hvordan vi anser kvinnelig seksualitet som vakker og verdifull, mens vi har en ubevisst, kollektiv mannsforakt som stempler mannlig seksualitet som stygg og verdiløs. Konsekvensen er en seksuell selvforakt hos menn som er skadelig for alle aspekter i forholdet mellom menn og kvinner.
NÅ ER DETTE et temmelig universelt fenomen, og ingen vil påstå at denne verdifullheten er et gode for kvinner i for eksempel Somalia eller Afghanistan. Det som er revolusjonerende nytt i vår vestlige sivilisasjon, er at menn heldigvis ikke klarer å nekte kvinner å leve ut sin seksualitet lenger. Dermed har vi i dag to påstått likestilte kjønn der det kvinnelige har en definisjonsmakt og frihet menn ikke er i nærheten av.
Norske forskere har også påvist unge kvinner har flere sexpartnere og får mer ut av sexen enn sine jevnaldrende kamerater som har nok med å lære seg kurtisereglene for i det hele tatt å få slippe til.
Dette er et ferskt fenomen, men folk flest tror at dette apesirkuset som det heterofile kjønnmarkedet har utviklet seg til, er slik fra naturen side. Heteromenn godtar sakte, men sikkert den lave statusen og behandlinga kvinner møter ham med, i den tro at han ikke er mer verdt.
MEN HVA SKJER hvis rollene byttes om - hvis en kvinne plutselig får denne mannsforakten rettet mot seg?
Norah Vincent er en lesbisk feminist som levde atten måneder utkledd som heteromann i New York og skrev bok om det.
Det som sjokkerte henne mest, var de ekstreme mengdene avvisning mannfolk må finne seg i. Kvinner oppførte seg, ifølge henne, overlegent og med en eksklusiv rett til å velge og vrake, mens de med beskyldende smil og små knips knuste mennenes selvfølelse.
Etter noen måneder oppdaget lesba til sin forskrekkelse at hun var blitt misogynist - hun følte et stadig sterkere hat mot kvinner. Sammenlignet med kvinnenes kyniske atferd, var mannens makt kraftløs og ubetydelig. Feministen forsto hvorfor menn ble drevet til å slå, fordi styrken var det eneste, patetiske overtaket de hadde igjen. Å få tilgang til kvinners seksualitet var så avgjørende at avvisningene førte til hat og i ekstreme tilfeller voldtekt i et forsøk på å ta noe som aldri kunne bli deres.
Samtidig så Vincent hvor skadeskutte kvinnene var etter mange år på et heteromarked der seksuell frustrasjon ødela menn, og ødelagte menn ødela kvinner - i et apesirkus forkledd som naturens orden. Da hun endelig kunne vende tilbake til livet som lesbisk kvinne, ble hun overveldet av lykke, stolthet og følelsen av å være fri.
HETEROFILE MENN kan i motsetning til Norah Vincent, ikke kle av seg apedrakten og trå ut av manesjen. De er dømt til livsvarig hundsing for sine forfedres synder. Men det fins én ting menn kan gjøre for å få bekreftelsen på sitt kjønns verdi som vår kultur eller kvinner aldri kan gi dem. En måte å oppleve seksualitet de ikke må jobbe eller tigge for.
Et stort flertall unge kvinner har hatt eller drømmer om jentesex. De færreste menn derimot, ønsker å utsette seg for en så nedvurdert og påstått ekkel seksualitet som den mannlige, for selvforakten skaper både kvinnehat og homofobi. Det er her jeg tror menn kan gjøre den mest effektive egeninnsatsen for å bedre forholdet mellom menn og kvinner. Ved å lære seg å finne egen verdi hos seg selv og andre menn - og ikke ved å gjøre seg avhengige av kvinners preferanser og dommer.
DE MEST HOMONORMATIVE får ha meg unnskyldt, men kulturen spiller også sterkt inn når det gjelder menneskers seksuelle preferanser. I dag er det kvinner som settes på pidestallen. På Sokrates tid var det gjerne elskoven mellom menn som ble anerkjent, mens vaginaene var for reproduksjon.
Den inndelingen vi har i dag, med ei linje fra homo til hetero med bi i midten, er sykdomsbetegnelser innført av en tysk lege på 1880-tallet. Beslektet tankegods har vi forkastet for lengst. Denne inndelinga stemmer iallfall ikke med min opplevelse av menneskelig seksualitet, og da jeg begynte å ha sex med menn i voksen alder, opplevde jeg det aldri som å komme ut av noe skap. Snarere som en seksuell videreutvikling. Dette stemmer med erfaringene til mange andre jeg kjenner som har sex med begge kjønn.
NÅ TROR JEG IKKE noen blir et bedre menneske av å ha en penis i munnen, men jeg tror menn kunne hatt svært godt av å utforske også disse delene av sin seksualitet. Slik unge kvinner oftere og oftere lærer å finne seg selv hos andre kvinner - utenfor det heterofile apesirkusets begrensende roller.
Under researchen til
Lesbisk nigger, frekventerte jeg utestedene på
homoøya Mykonos. For en tidligere heterofilt belasta mann var det nærmest sjokkartet å oppleve hvor ålreit et kjønnsmarked kan være. Hvor stor fiendtligheten faktisk er mellom menn og kvinner når du får det i perspektiv.
Når kjønnsmarkedet er organisert som et supermarked av overflod, får du også en ny måte å forholde deg til sex på. Noe som alltid er tilgjengelig, trenger man ikke stresse med. For er det noe menn er altfor dårlige til, så er det å se og verdsette skjønnhet uten å måtte begjære det. Heteromenns seksualitet er altfor grådig fordi mange opplever å aldri få nok - de blir møtt som verdiløse menn på jakt etter å ta noe.
Ved at menn opplever seg selv og sin seksualitet i en skeivere setting, tror jeg at de også vil få noe eget og annet å tilføre kvinner - noe som faktisk kan være av verdi.
Regler for kommentarene på Dagbladet.no
LOGG INN
Mads Larsen
