Som jeg har skrevet tidligere, så virker det ikke som Microsoft er spesielt glad i meg. Ikke at jeg tror at Bill Gates har notert meg opp i den sorte lille boken sin, men jeg klarer ikke annet enn å bli frustrert av måten jeg blir behandlet på når jeg prøver å gjøre helt lovlige ting.

Denne gangen er det nok en gang installasjonen av Windows som plager meg.

Jeg har gått til innkjøp av en flunkende ny Mac Pro. Siden jeg omsider har fått meg en maskin som er kapabel til å kjøre Windows, synes jeg det var passende å finne frem den lovlig kjøpte installasjonsdisken min. Windows bruker jeg til å teste nettsidene jeg koder i bl.a. Internet Explorer. At jeg nå har muligheten til å kjøre begge deler på en maskin er glimrende for meg siden jeg slipper å ha den bråkete laptop-pcen ved siden av min vakre Mac.

Jeg er fullstendig klar over at jeg tidligere har sverget på å ikke kjøpe noe Microsoft-produkt, men det har seg nå sånn at jeg har en multimedie-PC stående under TV-apparatet som en gang i tiden, før GET-boksen kom i hus, ble brukt til å ta opp TV-programmer. Den en gang så nyttige maskinen er nå pensjonert, da det ikke finnes noen fornuftig måte å koble digital-TV fra GET inn på burken. I følge lisensavtalen til Microsoft har jeg da lov til å bruke lisensen min på en annen maskin.

Jeg setter derfor i gang med installeringen, og alt går fint og flott... helt til jeg skal "aktivere" Windows. Dette skal da ikke være noe problem, tenker jeg, og trykker OK. Men så enkelt skulle det altså ikke være. Fy skamme seg, jeg har aktivert den to ganger allerede! Jeg har gjort noe så uvanlig som å installere det flere ganger! Skrekk og gru! Hva blir det neste?

Jeg blir bedt om å ringe et telefonnummer. Fint for meg er at det er et 800-nummer og at den syntetiske stemmen i enden av røret snakker til meg på ekstremt vennlig norsk. Dette kan da ikke være noe problem, tenker jeg og forbereder meg på å snakke med en kundekonsulent.

I grunnen blir jeg litt lettet når det viser seg at jeg bare skal taste inn en "installasjons ID". I grunnen greit nok, men når IDen består av 54 sifre gjelder det å holde tunga rett i munnen. Som om det ikke skulle være vanskelig nok, må man vente på at den hyggelige mannen i den andre enden sier "takk, og så taster du seks nye sifre" for hvert sjette siffer man har tastet inn.

Bare for å sette det hele i perspektiv, så tilsvarer 54 sifre en septendecillion forskjellige alternativer. Jeg betviler sterkt at det noensinne kommer til å være så mange windowsinstallasjoner i verden!

Men, jeg klarte meg ihvertfall over til neste prøvelse. Det neste jeg blir spurt om er noen kontrollspørsmål. Joda, det skal vi også klare. Etter å ha svart på om jeg har kjøpt lisensen selv, får jeg spørsmålet "har du andre maskiner i huset med Windows installert?" Legg merke til spørsmålsstillingen. På ingen måte spør talemaskinen meg om jeg har brukt den lisensen jeg nå prøver å installere, men den spør om jeg har flere maskiner med windows på. Det har jeg jo, siden jeg også har en bærbar pc fra jobben.

Det er nå det skjærer seg. Min ærlighet var tydeligvis ikke lønnsom. Jeg ser for meg den lange turen til Guantanamo mens telefonsvarermannen forteller meg at dette har jeg da ikke lov til. "ja men..." prøver jeg å rope til telefonsvareren, men den legger på...

Dette er altså takken... Etter å ha brukt mine hardt inntjente grunker på et produkt, får jeg altså ikke lov til å bruke det fordi jeg er ærlig nok til å si at jeg har flere windowsinstallasjoner hjemme. Selv om jeg strengt tatt ikke hadde slettet den forrige, så står maskinen frakoblet og samler støv og lisensen min er slettes ikke i bruk.

Jeg ringer vantro opp aktiveringstelefonen igjen.

Taster atter en gang inn den femtifiresifrede koden.

"Du blir nå satt over til en kundekonsulent"

Denne gangen blir jeg lettet over å få snakke med et levende menneske.

Den hyggelige svenske damen unnskylder den dårlige formuleringen på telefonsvareren og ber meg vente mens hun skal få systemet til å lese opp et nytt nummer til meg. Det magiske antall nummer jeg nå skal taste inn er 42...

Når maskinen får summet seg etter et par klikk klarer jeg nesten ikke å holde meg alvorlig lengre. Den vennlige telefonsvarermannen er byttet ut med en langt mer agressiv mann som leser sifrene så fort at jeg knapt rekker å taste halvparten før han er ferdig... Det hele blir så komisk at jeg flere ganger må be maskinen lese opp sifrene på nytt fordi jeg overdøver maskinen med min egen latter.

Omsider klarer jeg å taste inn riktige numre... Jeg er en fri mann atter igjen! Mitt ettermæle er renvasket! Jeg er ikke lengre en skurk...

...før neste gang.