FOTO: Tabell 11 viser at tre av fire menn mener at vold mot en kvinnelig partner aldri kan rettferdiggjøres.
ble «Hvem bryr seg? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner» lagt frem. Undersøkelsen er utført av TNS Gallup på vegne av Amnesty International Norge og Reform — ressurssenter for menn. Formålet med rapporten er å «skape debatt om mannsrollen og menns holdninger, og å engasjere og mobilisere menn mot vold mot kvinner».
SÅ LANGT, SÅ BRA. Men hva skjer når mediene får kloa i undersøkelsen? Jo, funnene spisses, kategorier slås sammen, enkelte resultater fremheves, andre forties og visse ord blir bevisst byttet ut. Norges største avis, VG, bruker alle disse triksene i sitt store oppslag, og hele Norge gnir seg i øynene: 1 av 2 norske menn gir kvinner
skylden for voldtekt.
FREMRAGENDE ADVOKATER og en overivrig justisminister går rett på limpinnen.
«Nå må norske menn bidra til full skjerpings,» sier justisminister Knut Storberget med passe kalkulert indignasjon til Aftenposten. Advokat Harald Stabell henger seg glødende på: «Fyttirakkern, dette er flaut for oss menn.» En av de svært få som klarer å holde hodet kaldt, er Bjørn Solbakken, leder i Den norske Dommerforening, som
spør seg om svarene er satt i perspektiv. Han tror også at vi ville fått andre svar om vi hadde diskutert det mer inngående.
La oss gjøre det.
TRE AV FIRE MENN (75 %) mener at menns vold mot en kvinnelig partner
aldri kan rettferdiggjøres. (Tabell 11) Det er et høyt tall. 25 % av respondentene mener altså at vold i visse tilfeller kan legitimeres. Et stort flertall av disse (22 % av samtlige spurte) svarer at vold mot en kvinnelig partner kan rettferdiggjøres når hun selv bruker vold. Er det et urimelig tall? Skal man forvente at mannen uansett omstendigheter skal vende det annet kinn til, for eksempel om han blir banket opp? Den nest største grunnen får 7 % oppslutning, og det er de som mener at vold er greit når kvinnen har vært utro. Dette tallet burde selvsagt ideelt sett vært null. Men la oss snu om på det: 93 % av menn godtar
ikke vold som svar på utroskap. Disse tallene var neppe like gledelige i 1970 eller 1950.
LEGG MERKE TIL AT 0 %, altså ingen av de spurte, svarer at vold kan rettferdiggjøres i følgende situasjoner: Når kvinnen nekter sex, når hun ikke holder huset i så god stand som forventet, når mannen har det tøft på jobben eller når hun bruker for mye penger på seg selv. Hvor høye var disse tallene for et par generasjoner siden?
DEBATTEN OM SKYLD OG ANSVAR freste i vinter. Redaktør i Aften, Hilde Haugsgjerd, fikk gjennomgå for kommentaren «Kvinners eget ansvar», der hun mente at «det største ansvaret for å unngå å bli voldtatt på gaten må dessverre kvinner selv ta». I
«Prisen for trygghet» presiserte hun at kvinner har ansvar, men ikke
skyld. Dette er en vanskelig distinksjon når vi snakker om voldtekt, men den er lettere å få øye på i andre situasjoner: Du er ansvarlig for å låse døren, men ikke skyld i innbrudd. Du er ansvarlig for å passe på små barn som leker i trafikkerte områder, men ikke skyld i en påkjørsel.
TNS GALLUP HAR SPURT om i hvilken grad menn mener at kvinner er helt ansvarlig, delvis ansvarlig eller overhodet ikke ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep. (Tabell 12).
Halvparten av mennene (48 %) svarer at kvinnen helt eller delvis er ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep dersom hun flørter åpenlyst. Tallet synes høyt. Men merk at det er syv ganger så mange som har svart «delvis ansvarlig» (42 %) i forhold til «helt ansvarlig» (6 %). Med andre ord: 87,5 % av dem som mener kvinnen er helt eller delvis ansvarlig, mener at hun er delvis ansvarlig. Likevel slås kategoriene sammen slik at man kan snakke om annenhver norske mann.
BORTSETT FRA «VET IKKE», er det bare tre svarkategorier. Det finnes ingen ting mellom «delvis ansvarlig» og «overhodet ikke ansvarlig». «Delvis» er et vidt begrep som spenner fra nesten alt til nesten ingen ting. Grunnen til at så mange har valgt å svare «delvis ansvarlig», er nok en form for risikotenkning. Flere av handlingene som svaralternativene angir, kan i visse tilfeller gi en økt risiko for å bli utsatt. Å utelukke
alt ansvar i
alle situasjoner, blir av den grunn for kategorisk. Andre respondenter kan ha blandet «ansvar» og «årsak».
Undersøkelsen gir intet belegg for å si at halvparten av norske menn mener at kvinner selv har skylden for voldtekt, at de har seg selv å takke eller at de nærmest fortjener det.
BARE 12 % AV DE SPURTE mener at vold mot en partner «først og fremst tilhører privatlivet». (Tabell 3) 22 % svarer at det er «først og fremst er en offentlig sak», mens 63 % svarer at det er «like mye privat som en offentlig sak». Slår man de to siste kategoriene sammen, svarer overveldende 85 % av mennene at dette
ikke først og fremst er en privatsak. Vi skal ikke langt tilbake i tid for å finne at vold i nære relasjoner ble ansett som et privat anliggende.
AMNESTY OG REFORM understreker følgende i etterordet:
«Det er ikke slik at enhver mann er en potensiell voldsmann. Tvert om, de fleste menn er motstandere av vold mot kvinner. Likevel er menn del av et mannsfellesskap som skaper holdninger som legger grunnlaget for vold og overgrep.»
DETTE ER KLOKE ORD. Det er innlysende at det først og fremst er menn som kan og bør endre adferd, både gjennom en ærlig selvransakelse og samtale med andre om holdninger og moral. Men debatten er altfor viktig til å bli ødelagt av tendensiøs medieretorikk i VG og andre aviser.
Les rapporten selv!
Regler for kommentarene på Dagbladet.no
LOGG INN
Mads Wam Schneider
