Flyvertinnene om bord United Airlines-flyet kjenner oss umiddelbart igjen. Det er det samme crewet vi fløy med i går. De smiler og ler og gleder seg over at dette er den siste flyturen før helgen. Og de virker oppriktig glade for å se
vår lille gjeng igjen.
- Det ble en kort tur for dere i Florida, sier en av dem mens jeg venter på et ledig toalett bak i flyet.
- Hvor er dere i fra?, spør hun og kollegene.
Jeg forklarer at vi er europeiske journalister, og at vi nettopp har besøkt krigskommandoen
CENTCOM.
Vi er invitert for å lære mer om USAs syn på verden, Europa, og krigen mot terror, sier jeg. Hun spør om Europeere fortsatt er kritiske til USAs krig i irak, og jeg svarer bekreftende - mange europeere er nok fremdeles det.
- Dere europeere må huske at slett ikke alle amerikanere støtter Bush sin måte å gjøre ting på. Faktisk er det nå et flertall som ikke støtter ham, sier den ene flyvertinnen.
- Men vi fikk et sjokk 11. september 2001. Et sjokk vi amerikanere ikke ikke visste å takle. Ni av mannskapene på flyene terroristene brukte kjente jeg godt. En av dem pendlet jeg daglig sammen med, til og fra jobb, sier hun.Hun var selv om bord et United-fly da terroristene slo til. På bakken var hennes fire barn fra seg av skrekk. Ingen visste noe. Det eneste barna visste, var at morens fly hadde tatt av fra samme flyplass som et av de som rammet World Trade Center.
- Da vi endelig landet, lå det ti meldinger fra min eldste datter på telefonsvareren. Den første var helt rolig - «Mamma, det er sikkert hektisk for deg, men ring når du har mulighet slik at vi vet at du er ok.», forteller hun.
- Etterhvert ble meldingene mer og mer desperate. I den siste meldingen gråt hun. De trodde jeg var død, forteller hun. Barna tryglet henne om å ikke fly igjen. Men moren ville ikke at deres nye liv i USA skulle styres av terrorister.
- Nei, dette er min jobb, og mitt liv. Jeg elsker å fly. Hadde jeg latt terroristene skremme meg fra å jobbe, ville det vært det samme som å la de vinne. Det skal de aldri lykkes med, svarer hun.
Flyvertinnen er opprinnelig fra Brasil, og flyttet til USA i 1992. For noen få uker siden fikk hun innvilget sitt amerikanske statsborgerskap.
- Jeg tror selv ikke Europeiske land har en like liberal og gjestmild holdning til innvandrere. Uansett bakgrunn og etnisk tilhørelse. USA er mer enn Bush og krigen mot terror. Jeg tror mange har mye å lære av USA. Her er alle velkommen. Jeg er en av disse. Jeg er ikke født amerikansk, men har valgt å bli det - an American by choice, sier hun. Hun er redd mange utlendinger har et for snevert syn på hva USA er og står for - at storpolitikk og terrorkrig gjør det vanskelig for folk utenfra å se alt det flotte med USA - et raust og fritt samfunn der selv en firebarnsmor fra Brasil blir gitt alle muligheter til å lykkes i livet.
- Men klart, vi er blitt mer nervøse. Vi ble alle rammet. Her om bord gransker vi passasjerenes ansikt mer nøye enn før. Vi følger med når folk reiser seg opp og vandrer rundt, sier hun.
En av venninnene hadde sjefskapreren Mohammed Atta og hans menn om bord sine flyvninger flere ganger i tiden før 11. september 2001. - Hun reagerte på at de hele tiden vandret fram og tilbake i flyet - og ikke satt rolig. I ettertid vet vi jo at de planla kapringen på disse flyvningene.
- Min venninne har fortalt meg at hun en gang måtte be de sette seg så mange ganger at det ble vurdert å kontakte politiet. Men den gangen kunne vi jo ikke ane hva som skulle skje - at ikke bare USA, men hele verden ville bli forandret.
Regler for kommentarene på Dagbladet.no
LOGG INN
Kristoffer Egeberg
