SOHO, romteleskopet som studerer Sola 24 timer i døgnet, har nådd finalen i NASAs 2009 Mission Madness. NASA har laget en online konkurranse der publikum har kunnet stemme frem det romprosjektet de mener er det beste og viktigste mission i historien. Avtemningen har foregått i hele mars og de er kommet frem til finalen.

Stemmegivning for finalen skjer 6-7 april og vi i Norge har en god grunn til å stemme for SOHO og dermed få en europeisk-bygget satellitt til topps. SOHO møter sterk motstand i SPB som klarte å få over 40.000 stemmer i forrige runde.


Det vil være artig dersom et ESA mission vinner NASAs sin egen konkurranse. SOHO er et samarbeidsprosjekt mellom ESA og NASA, der ESA stod for byggingen av hele satellitten, mens NASA stod for oppskytingen og stiller med kontrollsenteret.





FAKTA OM SOHO

SOHO - Solar and Heliospheric Observatory, romobservatorium utstyrt
med en rekke høyt spesialiserte instrumenter for observasjoner av Solen, bygd av
ESA og NASA. Norske forskere og norsk industri deltok aktivt i utviklingen og
byggingen av instrumenter og selve satellitten. Norsk industri leverte varer og tjenester for ca. 80 millioner kroner. Prosjektet hadde i mange år norsk nestleder og flere norske forskere bruker SOHO satellitten regelmessig.

SOHO ble skutt opp fra Cape Canaveral 2. desember 1995. Det ble
plassert i en avstand av 1,5 mill. km fra Jorden, i retning mot Solen hvor
gravitasjonskreftene fra Solen og Jorden gir en sentripetalkraft som holder den
i bane omkring Solen med en omløpstid på ett år. Fra denne posisjonen kan SOHO
observere Solen kontinuerlig.

SOHO inneholder 12 forskjellige instrumenter som til sammen gjør det
mulig å kartlegge forholdene fra Solens innerste kjerne til koronaen over
soloverflaten og videre ut til vår egen jord.

SOHO var i første omgang bare finansiert for to års drift, og var bygd for å kunne tåle seks år i rommet. Nytteverdien av SOHO har imidlertid vist seg å være så stor at driften nå er sikret frem til år 2011.





Imponerende


SOHO har en imponerende liste av nye, vitenskapelige oppdagelser. De inkluderer blant annet:

- De første bilder av konveksjonslaget i en stjerne og strukturen under solflekkene.

- De mest detaljerte og nøyaktige målinger av temperaturstrukturen, rotasjonen og strømningene av gass i solens indre.

- Målinger av akselerasjonen til både den langsomme og raske solvinden.

- Identifisering av kildeområdene til den raske solvinden.

- Oppdagelsen av dynamiske fenomener på solen, for eksempel koronabølger og solare tornadoer.

- Revolusjon i vår mulighet til å forutsi solstormer. SOHO er i dag den viktigste satellitten som varsler solutbrudd med kurs for jorden.

- Målinger av solens totale utstråling og variasjonen i mengden UV-stråling. Begge disse er viktige for å forstå solens mulige påvirkning av klimavariasjoner.



Klima og romvær
SOHO gir oss en bedre forståelse av hvordan solen bidrar til globale klimaendringer. Variasjoner i den totale energiutstrålingen og ultrafiolette strålingen fra solen innvirker på oppvarmingen av kloden og måles kontinuerlig.

SOHO har også vist seg å være den eneste satellitten som kan varsle kraftige solstormer med kurs for jorden. Disse kan forårsake store problemer, som brudd på radiosamband, forstyrrelse av navigasjonsutstyr, skader på elektronikk, strømbrudd, tap av satellitter og økt korrosjon av rørledninger.

Slike forstyrrelser kan også innvirke på geologiske undersøkelser, noe som er relevant for Norsk oljeindustri. Vi er i dag mye mer avhengige av følsom elektronikk sammenlignet med perioden 1988-1991 da sola sist hadde maksimum, og dermed også mer sårbare.





Dramatiske hendelser
I løpet av de åtte årene SOHO har vært i drift, har vi kommet ut for noen meget kritiske hendelser. Men med utrolig team spirit, dyktighet og spisskompetanse har SOHO-teamet likevel klart å snu de vanskelige episodene til bemerkelsesverdige redningsaksjoner.

I 1998 mistet vi for eksempel kontakt med SOHO i flere uker, men etter tre måneder klart vi å få kontroll over satellitten, og skru på alle instrumenter. Men så sviktet det siste gyroskopet. Mens vi kjempet mot klokken, klarte vi å omskrive dataprogrammene om bord og styre SOHO uten gyroer. Dette har ingen gjort før, i løpet av hele romfartshistorien.

Nylig oppdaget vi at hovedantennen til SOHO, som brukes til å overføre alle vitenskapelige data til jorden, satt fast. Den kunne ikke beveges slik at den pekte mot jorden. Igjen fant SOHO-teamet en elegant løsning. Ved å snu SOHO opp ned hver tredje måned, er det minimalt med data vi mister.



Priser
I høst ble også SOHO-teamet tildelt en prestisjetung pris fra The International Acadamy of Astronautics. Prisen The Academy Laurels for Team Achievements er tidligere blitt tildelt det russiske MIR rotasjon-teamet (2001) og det amerikanske romfergeteamet (2002).

For SOHO heter det i utnevnelsen bl.a.:

For the development and operation of a world-class mission leading to substantial advancements in understanding the Sun and the solar-terrestrial relationship. Mankind's knowledge and understanding of the dynamic processes within and around the Sun and the solar-terrestrial interactions have multiplied manifold since SOHO began its observations in 1995.