Angrepene i Oslo og på Utøya kommer for alltid til å bli husket som en av de mørkeste begivenhetene i Norges historie. Angrepene var rettet mot et politisk syn som har fått tilslutning i frie og demokratiske valg. Derfor var det også et angrep mot vårt politiske system, vårt demokrati og vår ytringsfrihet. Reaksjonene fra det norske folk i dagene som fulgte vil samtidig bli husket som ett av vår nasjons stolteste øyeblikk. Vi slo ring om og forsterket våre verdier og vårt demokrati. Angrepene og reaksjonene vil prege og forme vårt samfunn for generasjoner.

Mange hadde sett for seg at den fremste trusselen mot vårt demokrati ville komme utenfra. I stedet viste den seg å komme fra en som har vokst opp midt blant oss, gått i den offentlige norske skolen og lekt side om side med andre norske barn. Motivasjonen for angrepene synes å ha vokst ut fra en argumentasjon som ikke er unik. Tvert imot kan man daglig finne den igjen blant annet i debattfora på noen av de mest leste norske nettsteder.

Enkelte nettdebatter har blitt beskrevet som «en pøl av hat». Det er likevel verken ønskelig eller mulig å undertrykke ytringer vi ikke liker. Hvis åpne fora lukkes, vil det alltid finnes mørke kroker hvor personer med ekstreme oppfatninger kan radikalisere hverandre. Det vil også alltid være nettsteder i utlandet som vil være åpne for denne type ytringer. Det avgjørende er at ekstreme ytringer blir motsagt, at myter avsløres og at tvilere ser at det finnes gode argumenter mot det verdigrunnlaget som terror og ekstremisme bygger på. Ekstreme ytringer må ikke ties i hjel, men tales i hjel.