IMPONERTE MANGE Faten Mahdi Al-Hussaini stod frem som den ene tydelige stemmen i mandagens demonstrasjon mot ekstremisme, skriver artikkelforfatteren. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
IMPONERTE MANGE Faten Mahdi Al-Hussaini stod frem som den ene tydelige stemmen i mandagens demonstrasjon mot ekstremisme, skriver artikkelforfatteren. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Der jeg ikke var

De muslimske ungdommenes demonstrasjon mot ekstremisme 25. august 2014 bør få lov til å bli et viktig vendepunkt for norske muslimer.

Debattinnlegg

Når en ny stemme dukker opp, kan man prøve å hjelpe dem, eller rive dem ned. Hege Storhaug fra den innvandrings- og islamkritiske tenketanken Human Rights Service (HRS) gjør det siste når Storhaug på det groveste angriper jenta som talte ekstremismen midt imot, i sitt innlegg «Skal vi ta tak i hjernevasken?» 28. august 2014. Det store problemet er at angrepet i stor grad består av usammenhengende påstander bygget på indisier som forsøkes knyttes opp mot denne jenta. Slike forsøk er uheldige og tjener på ingen måte samfunnet til noe nytte.

Tilbake først til demonstrasjonen. Det finnes hendelser i historien som blir «hvor var du» momenter. Vi har hatt så altfor mange av dem i det siste med negative fortegn. Terror, krig og ødeleggelser. Så finnes det positive «hvor var du» hendelser også. Rosetogene i etterkant av terrorangrepet 22. juli 2011 var en slik en. Demonstrasjonen fra det muslimske miljøet 25. august 2014 mot ekstremisme generelt og ISIS gruppen og dens norske støttespillere i gruppen som kaller seg «Profetens ummah» var en annen.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Jeg må dessverre innrømme at da denne historiske og viktige hendelsen for norske muslimer fant sted, så var ikke jeg «der». Ikke i fysisk forstand i alle fall. Jeg fulgte dog det som skjedde over en dårlig og treg linje fra Istanbul, hvor jeg deltok på en konferanse om religionsfrihet. Jeg så med sommerfugler i magen på, for å se om folk dukket opp, og så med glede den store mengden som dukket opp på Grønland, og hvordan den vokste frem mot Stortinget, og ble en del av en stor gruppe som stod for å ta dem imot på Eidsvoll plass.

Det var gode taler begge steder. Enkelte har reagert negativt på religiøse muslimske referanser fra flere, deriblant også statsministeren. Jeg tror faktisk dette var viktig. Det var viktig fordi ungdom som tiltrekkes ekstremisme biter på et narrativ som bygger på fiendebilder mellom «oss» og «dem». Når mange muslimer deltar på en demonstrasjon mot dem skader det dette fiendebildet. Når ikke-muslimer, som statsministeren, også bruker muslimske religiøse referanser så tror jeg faktisk at det knuser det falske bildet av «fienden». I alle fall for de ungdommene som er på gli og lett kan «vinnes» tilbake. For enkelte er det viktigere å angripe islam og muslimer, for oss andre er det viktigste å vinne tilbake disse ungdommene som er på vei utfor et farlig stup.

Jeg vil også bruke anledningen til å takke de som fikk dette til. Blant talene var det så mange gode at man kunne sagt mye om hver og en, men nå tenker jeg mer på de som sørget for at det hele kom i stand. Her er det viktig å trekke frem drammenspolitikeren Yusuf Gilani som stod som konferansier for det hele, og jobbet hardt for å få dette på plass i forkant. Piken som jeg nevnte innledningsvis, Faten Mahdi Al-Hussaini, som stod frem som den ene tydelige stemmen. Med seg hadde hun også tre andre unge ildsjeler jobbet knallhardt for å få dette til.

Mest av alt vil jeg dog takke Thee, som ikke ønsker å stå frem så mye mer enn det. Den unge gutten med bakgrunn fra Irak som fortvilet kom til meg for noen uker siden og var rystet, sint og fortvilet over det som utspant seg i Irak og Syria, med grupper som misbrukte hans religion og skapte så mye fortvilelse og smerte for så mange. Ideen startet med bare ham, og han bar det helt alene en langt stund til en del andre ungdommer kom til og hjalp ham med å gjennomføre dette. Jeg greide ikke å holde tårene tilbake da jeg så hans følelsesladde reaksjon da han som siste taler skulle opp på scenen. Ikke minst fordi jeg husker hans fortvilelse og usikkerhet på om folk ville komme. Ikke fordi han var usikker på om folk var imot ISIS, men fordi han var usikker på om han ville greie å organisere dette. Du greide det. Dere greide det. Ungdommen ble ikke ledet, dere ledet oss eldre. Takk!

Samtlige av disse ungdommene har måttet tåle stygge personangrep. Fra de ekstremistene de protesterte imot, men også fra islam og muslimhaterne på nettet. Som den mest synlige, mest minneverdige og mest øyenfallende av disse har Al-Hussaini vært den som fikk mest motbør. En 19 åring har måttet tåle alt fra trusler og sjikane fra ekstremistene i den tidligere nevnte gruppen «profetens ummah». I tillegg har hun måttet tåle at HRS prøver å spa opp negative ting om henne. Dessuten har hun opplevd en gjennomgang av sin profil på facebook med angrep på alt hun har trykket liker på eller skrevet, fra islam og muslim-haterne.

Angrepene jeg nevnte innledningsvis består av gravearbeid på hvilken organisasjon hun er medlem i, for så å pådytte en ung pike alt hva en organisasjon hun er medlem i kan knyttes til, uansett hvor løslig omgang man må ha med sannheten for å få dette til. Påstander bygget på veldig løse indiser, knytter henne opp mot den tidligere presidenten i Iran, og hvite rasister som han skal ha møtt. Dette fra samme organisasjon som har deltatt på kontrajihadistiske møter med den islamofobe bloggeren Peder Nøstvold Jensen, kjent som Fjordman, og mener at det er useriøst å påpeke slikt. Nå mener jeg ikke på noen måte at man ikke skal kunne kaste kritiske blikk på unge personer som står frem på denne måten. Faten har sagt og skrevet ting en kan og bør kritisere. Hensikten bør dog ikke være å kunne «ta» en ung aktør, men å hjelpe og veilede unge mennesker vekk fra slike standpunkter. Når enkelte mindre seriøse aktører maler med en bred pensel og bedriver «guilt by association», altså skaper forbindelser som ikke nødvendigvis finnes andre steder enn i deres egne hoder, så blir det dog litt uverdig. Slike tanketomme tenketanker bør vel egentlig helst bare forbigås i stillhet.

Uansett. Det muslimske miljøet har tatt et viktig steg i riktig retning. Men det er først nå arbeidet starter for alvor. Storsamfunnet må også trå til i dette arbeidet. Med de ungdommene jeg har sett jobbe med dette de siste ukene, så håper jeg at vi kan se lyst på fremtiden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook