En spade som ikke er en spade

I korrekt og balansert nytale om Palestinakonflikten finnes verken spader eller bosettere.

ISRAELSKE BOSETTERE: . En Israelsk soldat overvåker markedet i Hebron på taket til en bygning som huser jødiske nybyggere.
ISRAELSKE BOSETTERE: . En Israelsk soldat overvåker markedet i Hebron på taket til en bygning som huser jødiske nybyggere. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NRKs utsendte reportere i kuleregnet på Gazastripen har fått refs av Kringkastingsrådet for ubalansert dekning av konflikten mellom israelere og palestinere - der over 1300 palestinere og under 100 israelere ble drept. Vi kunne også nevnt at 80 prosent av de drepte palestinerne var sivile mens de fleste drepte israelerne var soldater, men vi unnlater å gå i detaljer om antall kvinner og barn i angst for å pådra oss organiserte protester fra MIFF.

«I en tidlig fase av konflikten lyktes ikke NRK godt nok med å skille propaganda fra dokumenterbar informasjon», heter det kritikken fra Kringkastingsrådet. Nei, et slikt skille er ikke lett å håndtere selv i sene faser. Ta for eksempel en dreven veteran som nobelprisvinneren Elie Wiesel. Han har rykket inn en avisannonse i flere land, der han gir den palestinske organisasjonen Hamas skylden for barna som er drept av israelske raketter: «Jøder forkastet barneofring for 3500 år siden. Nå er det Hamas? tur».

Propaganda? Dokumenterbar informasjon? Hvem vet?

Utrolig hjelpsomt, da, at presseorganisasjonen International Press Institute (IPI) har utgitt en ordbok, delfinansiert av norsk UD, som rettleder i korrekt språkbruk i Israel/Palestina-konflikten. Der kan man ikke ustraffet kalle en spade for en spade, nemlig, det er det jo flere enn NRK-korrespondenter som vet. Ifølge Morgenbladets referat må man slutte å omtale folk som «bosettere», for da høres det ut som om israelerne det gjelder ikke hører til i området. Og sikkerhetsmuren som israelerne har reist, skal heretter omtales som noe så avklarende som en «separasjonsbarriere». En provokasjon skal nå hete «hard retorikk».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer