VERDIKAMP: Kampen mot ekstremisme er internasjonal, skriver artikkelforfatteren. Her fra demonstrasjonen mot IS, i Oslo,  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
VERDIKAMP: Kampen mot ekstremisme er internasjonal, skriver artikkelforfatteren. Her fra demonstrasjonen mot IS, i Oslo, Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Fra arabisk vår, til mørk høst?

Enkelte islamofobe opptrer som nyttige idioter for grupper som ISIL.

Debattinnlegg

Vi har en sommer bak oss fylt av kontraster. Det har vært rekordvarme dager med frydefulle barnerop, iskrem og bading. Det har også vært grufulle bilder av død og lidelse fra Midtøsten. Hundretusener av mennesker på flukt. Bildene og historiene opprører oss. Hvordan kan noen ønske å skape så mye menneskelig lidelse? Kontrasten gjør oss fortvilet. Spørsmålet om hva vi kan bidra med melder seg.

Det er mange grunner til ISILs ekspansjon i Syria og Irak nå. For det første spilles det på et gammelt historisk fiendebilde av vesten. For det andre har den tilfeldige grensetrekningen etter første verdenskrig skapt nasjonalstater med sterke indre motsetninger. For det tredje har vestens stadige inngrep i Midtøsten vært preget av en lang rekke feilgrep. Et eksempel er den katastrofale invasjonen av Irak i 2003. Den bidro til en «sovende» konflikt mellom Shia- og Sunni muslimer, som nå har eksplodert, med ufattelige menneskelige lidelser er resultatet.

Aldri tidligere har vi sett noen som «reklamerer» med slike grusomheter som ISIL gjør. Selv tyrannen Hitler forsøkte å skjule sine grusomheter. ISIL og andre hellige krigere må møtes med en sterk felles tilnærming fra det internasjonale samfunnet. Strategien må inkludere landene i regionen, bruk av militære virkemidler og humanitær bistand hvor FN har lederrollen. Forebygging er også viktig. Vi må hindre at ISIL fortsetter å spre mer lidelse. Vi vet at ISIL har ambisjoner for sitt kalifat utover Irak og Syria. Libanon er truet. Her er det viktig å sette inn internasjonal støtte. Norge er blant de største giverne av humanitær bistand og bør spille en aktiv rolle i FN-organisasjonene. Nå er ikke tiden for å stramme inn på utviklingshjelp eller humanitær bistand.

Situasjonen er akutt, men vi må også løfte blikket for få det større bilde. Midtøsten er i dag preget av land med autoritære regimer eller svake myndighetsstrukturer. Den arabiske våren bar med seg håp om forandring. Dessverre har demonstrasjonene over hele Midtøsten og maktovertagelsen i Egypt, gått over i skuffelse og resignasjon. ISIL og Al Qaida ønsker å skape et bilde av en verdensomspennende religionskrig, og de fisker i rørt land. Noen av deres viktigste rekrutteringsbaser er i europeiske land, også Norge. Dette angår oss, og hvis noen er i tvil så var det massive oppmøtet på demonstrasjonen mot ISIL i hovedstaden vår et tydelig bevis på at norske muslimer tar avstand fra religiøs ekstremisme og terror. Som Basim Ghozlan, forstander i Rabita-moskeen (Dagsavisen 21.8) sier; «ekstremisme har ikke noen religion».

Enkelte islamofober vil alltid hevde at fordømmelsene ikke er oppriktige. Disse kreftene opptrer da som nyttige idioter for grupper som ISIL. Deres mål er splittelse og hat. Ikke forsoning og gjensidig respekt. Ekstremismens viktigste drivkraft er selve virkemidlene, å spre frykt og hat. Vi må ikke gå i den fellen det er å gå ekstremismens ærend. Da oppnår ekstremistene bekreftelse på verdensbilde de ønsker å skape, og rekrutteringen deres øker.

Det er ikke bare våre holdninger som må stå i motsetning til ISIL, også våre virkemidler. Vi må møte terrorisme og ekstremisme slik vi gjorde etter 22. Juli. Løsningen er et sterkere fellesskap som slår ring om våre grunnleggende verdier; demokrati, solidaritet, og toleranse. Dette er en internasjonal verdikamp. Det er ikke en kamp mellom vesten og arabiske land. Det er ikke en kamp mellom kristne og muslimer. Dette er vår felles kamp for å hindre at den arabiske våren går over i en mørk høst.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook