Når presten ber til Allah

Jeg er ordinert prest i Den norske kirke. På årets Høstutstilling vil jeg fire søndager kl. 13 stille meg opp i annen etasje på Kunstnernes Hus, ikledd prestekjole. Der vil jeg be ti bønner til Allah.

BRUBYGGING:' «Jeg vil at mine barn skal vokse opp i en verden hvor de gis muligheten til å forholde seg med samme tillit og kjærlighet til den gud som kalles «Allah» som Hun som kalles «Gud» — uavhengig av om innpakningen er kristendommen eller islam», skriver Gunnes (bildet).
BRUBYGGING:' «Jeg vil at mine barn skal vokse opp i en verden hvor de gis muligheten til å forholde seg med samme tillit og kjærlighet til den gud som kalles «Allah» som Hun som kalles «Gud» — uavhengig av om innpakningen er kristendommen eller islam», skriver Gunnes (bildet). Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Hvorfor gjør jeg det?

Det handler ikke om at jeg vil bli muslim.

I Vesten er «Allah» ofte brukt som navnet på islams gud. Som tenåring møtte jeg maltesiske kristne. De leste fra Bibelen sin, hvor gud heter Allah. Senere har jeg deltatt i gudstjenester med arabiske kristne som ber til Allah som sin gud. Men jeg ber heller ikke bønnene på Kunstnernes Hus for å påstå at den kristne og den muslimske guden egentlig er den samme.

Vi er vant til å tenke at religion og religionens søster ateismen starter i spørsmål knyttet til metafysikk, som i spørsmålene: Finnes Gud? Hvem er Gud? Er alle guder egentlig den samme guden? Hvor finnes Gud? I denne performancen er spørsmålet om metafysikken satt til side. Mine bønner til Allah begynner istedenfor i erkjennelsen av det politiske ved alt religiøst språk (eksempelvis bønn).

Bønn inngår i samfunnets ulike måter å snakke om makt, forholdet mellom minoritet og majoritet, forestillinger om kjønn, forskjell, likhet, stigmatisering og privilegerer.

I dette perspektivet blir spørsmålet om metafysisk sannhet er erstattet av etiske spørsmål som omhandler hvordan jeg som troende bruker språket: Hvordan kan jeg som representant for majoritetsreligionen bruke det religiøse språket uten å gjøre minoritetenes religion usynlig?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer