Storbritannia deporterte straffanger til Nord-Amerika og Australia, mens Frankrike hadde straffekolonier i Fransk Guyana. De straffedømte ble tatt ut av samfunnet, sendt langt bort, for aldri å vende tilbake. Nå vil regjeringen leie fengselsplasser i Nederland til våre straffedømte. Vendingen i norsk straffepolitikk er i ferd med å vekke internasjonal oppsikt og forbauselse.

Avtalen som ble kjent forrige uke, gjelder leie av 300 fengselsplasser til personer dømt for straffbare handlinger i Norge. Ordningen lanseres som praktisk for alle parter, en vinn-vinn-situasjon:

Nederland, som med sin politikk har fått stadig tommere fengsler, vil sikre arbeidsplasser og egen økonomi.

Justisdepartementet skal betale det de mener er en rimelig pris for plassene og korte ned vår raskt voksende soningskø.

Så enkelt er det ikke. Vi kan ikke uten videre outsource og eksportere sentrale deler av statens virksomhet og virkemidler, verken praktisk eller prinsipielt.

Bryter du loven i Norge, skal sanksjonene selvsagt finne sted innenfor en norsk rettsprosess, under norske rettslige og straffemessige standarder og under norsk politisk styring. Dette er vårt samfunns kriminalitet, og noe vi må ordne opp i selv, hos oss.