I Dagbladets artikkel 11.september skriver rådgiver og skribent Stein Stugu om bakgrunnen for Odd Reitans valg om å utgi Ladejarlprisen - en årlig pris på to millioner kroner, som tildeles en person som i særlig grad har utmerket seg og bidratt til samfunnsbygging gjennom verdibasert arbeid.

I artikkelen uttaler Stugu at egoisme er Reitans sanne drivkraft, og at prisen fungerer som ren reklame for Reitan. Stugu skriver blant annet at «to millioner kroner kan være mye for en enkeltperson, men for Reitan blir dette ekstremt billig PR sammenliknet med omtalen han og hans prisutdeling får».

Stugu har rett i at Reitan får god PR-uttelling for prisen. Men utsagnet vitner om at Stugu, i sitt angrep mot Reitan, ikke har forstått hva Ladejarlprisen egentlig handler om. For å bli nominert til Ladejarlprisen, må andre mennesker sende inn forslag med en begrunnelse for hvorfor en person fortjener å vinne. I år kom det inn flere hundre forslag på nominasjoner til årets pris. Hva forteller dette oss?