En kort historisk gjennomgang av nakenhet i Norge

Mye tyder på at det fantes et lite vindu i historien hvor man kunne se en naken, gammel mann på offentlig sted, og at dette vinduet nå dessverre er lukket.

SKAM? Nå får vi vite at ungdommen dusjer med undertøyet på, at de ikke dusjer, at de skifter til treningstøy hjemme. Noe av dette handler sikkert om islam, på samme måte som risgrøt handler om kristendom. Men for det meste er dusjvegringen et uttrykk for en moderne skam, skapt av den postmoderne kapitalismen og nyvinninger innen forbrukerelektronikk. Illustrasjon: Flu Hartberg
SKAM? Nå får vi vite at ungdommen dusjer med undertøyet på, at de ikke dusjer, at de skifter til treningstøy hjemme. Noe av dette handler sikkert om islam, på samme måte som risgrøt handler om kristendom. Men for det meste er dusjvegringen et uttrykk for en moderne skam, skapt av den postmoderne kapitalismen og nyvinninger innen forbrukerelektronikk. Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Dette er det nye: Vi er nakne på nettet og påkledde i dusjen. Det var annerledes med vikingene og våre tipptipptipptipper bøndene og de som levde i gråbeingårdene for hundre år siden. De badet i elva og manglet garderober og sov sju i hver seng og må ha sett hverandre nakne stadig vekk. De giftet seg med søskenbarna sine og spiste bark og døde av utmattelse, men de tålte å se en naken kropp. Ikke bare det, de kunne se en naken kropp uten å tenke på sex. Det er det nå for tida bare helsepersonell som kan, og - skal vi tro legenyhetene - knapt nok det.

På plassen som har fått hans navn på Oslos østkant, står dikteren Rudolf Nilsen på sokkel. Statuen er laget av Knut Steen, ble avduket første mai 1954 og viser dikteren kliss naken. Han døde av tæring da han var tjueåtte år gammel, men statuekroppen ser frisk og sterk ut, på en kroppsarbeideraktig måte. Det er ikke en dikterkropp, det er klassens kropp, den som er blitt sterk og senete av de tunge løftene og de lange dagene. Men statuen representerer også politisk styrke, den kraften som springer ut av bevissthet, kunnskap og organisering.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer