Dette er det nye: Vi er nakne på nettet og påkledde i dusjen. Det var annerledes med vikingene og våre tipptipptipptipper bøndene og de som levde i gråbeingårdene for hundre år siden. De badet i elva og manglet garderober og sov sju i hver seng og må ha sett hverandre nakne stadig vekk. De giftet seg med søskenbarna sine og spiste bark og døde av utmattelse, men de tålte å se en naken kropp. Ikke bare det, de kunne se en naken kropp uten å tenke på sex. Det er det nå for tida bare helsepersonell som kan, og - skal vi tro legenyhetene - knapt nok det.

På plassen som har fått hans navn på Oslos østkant, står dikteren Rudolf Nilsen på sokkel. Statuen er laget av Knut Steen, ble avduket første mai 1954 og viser dikteren kliss naken. Han døde av tæring da han var tjueåtte år gammel, men statuekroppen ser frisk og sterk ut, på en kroppsarbeideraktig måte. Det er ikke en dikterkropp, det er klassens kropp, den som er blitt sterk og senete av de tunge løftene og de lange dagene. Men statuen representerer også politisk styrke, den kraften som springer ut av bevissthet, kunnskap og organisering.