Debatten om Ibsen-prisvinner Peter Handke har gått gjennom flere stadier. Vel ikke siden Hamsun har vi sett et så viktig ordskifte om forholdet kunst/ politikk.

Ikke minst dreier debatten seg om intellektuelles ansvar og om forsvaret av menneskerettighetsstandarder i krig. Klarheten i debatten vil gagnes om vi kunne holde følgende spørsmål atskilt:

1. Hva har Handke sagt og gjort under den pågående konflikten på Balkan?

2. Kan hans litterære kvaliteter unnskylde hans støtte til den etnisk rensende storserbiske nasjonalismen?

3. Om nå vi kan enes om at Handke er en ledende dramatiker i dagens Europa - hvorfor var det likevel nødvendig å gi ham Ibsen-prisen?

Gradvis er det blitt klart er at dette ikke primært dreier seg om ytringsfrihet (selv om det også dreier seg om det).

For ingen anfekter Handkes rett til å uttrykke seg foraktfullt om ofrene i Sbrenica. Og ingen vil nekte ham å holde gravtaler over en av de verste krigsforbrytere etter krigen - «nyansering» som Karl Ove Knausgård kaller det.