TAR KLIMA PÅ ALVOR: Erna Solbergs første statsbudsjett beviser at den blåblå regjeringen tar klima på alvor, skriver kommentator Anne Marte Blindheim. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet.
TAR KLIMA PÅ ALVOR: Erna Solbergs første statsbudsjett beviser at den blåblå regjeringen tar klima på alvor, skriver kommentator Anne Marte Blindheim. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet.Vis mer

De blåblå skjerper klimaprofilen - men innfrir ikke

Her er hva regjeringen vil gjøre for klimaet.

Kommentar

Statsminister Erna Solberg ville på oppfordring fra SV-leder Audun Lysbakken i Stortinget i går, ikke si at Norges klimamål skal nås. Hun sa imidlertid at regjeringen jobber hardt hver dag for å nå målene. Regjeringens forslag til statsbudsjett beviser det. Det er flere positive overraskelser i den blåblå klimapolitikken, selv om regjeringen ikke klarer å innfri forventningene.

Dette er plussene i budsjettet:
• Regjeringen gir rundt hundre millioner kroner til fornybar energi i u-land gjennom Norfund. Et eksempel er solceller i Rwanda. Dette er to ting på én gang: En satsing på verdens mest åpenbare energikilde, sola, og en u-landssatsing. KrF-ere bør være oppmerksomme på at dette ses på som en del av bistandsbudsjettet.

• Regjeringen gir mer til jernbane. I tillegg kommer totalt i underkant av hundre millioner kroner i bymiljøavtalene, til kollektivtilbud.

• Det som både SV, Venstre og miljøorganisasjonene har vært spent på — insentiver for å satse på energieffektivisering i hjemmene — kommer krypende. Det kommer en såkalt rettighetsbasert ordning som gir lav terskel for å få refundert penger for Enøk-investeringer. Dette skal «så snart som mulig» legges om til skattefradrag, blir det sagt.

• Erna Solberg lovet i landsmøtetalen sin i mai at regjeringen vil legge 50 milliarder kroner i potten for et miljøteknologifond. Nå øker hun det til over 60 milliarder kroner, og endrer reglene slik at det blir mer prosentvis avkastning — mer penger kan deles ut.

• Innovasjon Norge får en økning i miljøteknologifondet på 50 millioner kroner.

• Mer penger til internasjonal klimaforskning.

Et par hundre millioner til det internasjonale grønne klimafondet.

• Det bevilges noe penger til å fase ut forurensende oljefyr i alle Statsbygg sine eiendommer. Et generelt forbud mot fossilfyring kommer i 2020.

• Det kommer en strategi for biogass sammen med statsbudsjettet, fulgt av noen millioner kroner.

• I Olje- og energidepartpementet fortsetter man satsingen på forskningen og utviklingen av karbonfangst- og lagring — men formålet er bruk i andre land. Norsk kompetanse bidrar i dag på prosjekter i England og Canada.

• Fra før er det kjent at regjeringen endrer avskrivingsreglene for vindkraft, slik at det blir mer lønnsomt å bygge ut.

• Regnskogsatsingen fortsetter — med en ny strategi og en påplussing på 150 millioner kroner. Det er kjent at regjeringen innleder regnskogssamarbeid med to nye land, Liberia og Peru.

• Statlige planretningslinjer. Dette kalles internt for «den hemmelige klimapolitikken». Det innebærer blant annet fortetting av byene og utbygging rundt kollektivknutepunkter. Da regjeringen fjernet plan- og bygningsloven fra miljødepartementet og la det inn under kommunal, var blant andre SV bekymret for at man ikke ville ta nok hensyn til klima og miljø.

I statsbudsjettet i fjor fikk Erna Solberg kritikk, blant andre fra Venstre-leder Trine Skei Grande, for at klima ikke var med blant de åtte satsingsområdene. I dette budsjettet var klima ifølge mine kilder ett av de seks satsingsområder. De andre er: Kunnskap, infrastruktur, politi, helse og konkurransedyktighet (skatteletter og en tøffere arbeidslinje).

Når man har hele budsjettet på bordet, ser man likevel at det er et godt stykke igjen til det matcher trontalen mandag denne uka.

Samarbeidspartiene Venstre og KrF, opposisjonspartiene SV og Miljøpartiet samt miljøorganisasjonene er positive til mange tiltakene og intensjonene, men de har en rekke kritiske innvendinger. Flere etterlyser mer penger i de ulike pottene, for mange steder er det smurt tynt utover. 10 millioner til gang- og sykkelveier, for eksempel, det kommer man ikke langt med på to hjul. Venstre har krevd storsatsing både på sykkel og kollektivtrafikk i byene, blant annet 50 prosent statlig finansiering. Det kommer ikke.

Generelt er det mer gulrot enn pisk. Flere tiltak vil bli etterlyst, som flere grønne avgifter (det såkalte grønne skatteskiftet) og krav til oljeindustrien. Tvert imot øker investeringene på sokkelen. Det står ingenting om fordeler for nullutslippsbiler - mens andre og forurensende biler blir billigere. Det skuffer mange, og det går i motsatt retning. Det virker også som om karbonfangstanlegg i Norge er helt skrinlagt, selv om forskningen fortsetter.

I budsjettet hevdes det at redusert formuesskatt er et klimatiltak, fordi det vil kunne gi tilgang på ny kapital til nye, grønne investeringer. Jeg er spent på å se om dét blir en hovedvirkning av redusert formuesskatt.

Det er selvsagt ikke mulig å nå alle klimamål på ett statsbudsjett. På klimaområdet kan man alltid gjøre mer. Ved første øyekast var dette budsjettet en positiv overraskelse og en styrking av den blåblå klimaprofilen, med tanke på hvordan den har vært. Men det er også mye som mangler. Venstre og KrF har nå sjansen til å oppjustere det enda mer i løpet av budsjettforhandlingene, det kommer de til å gjøre, og det trengs.

De kommer også til å trekke inn det klassiske naturvernet, som har fått seg en knekk i dette  budsjettet.

Det virker likevel som om alvoret i klimatrusselen har sunket inn hos flere. Erna Solberg har i året som statsminister møtt en rekke verdensledere som har klima høyt på agendaen. Det har nok gjort inntrykk. Det kler kunnskapspartiet Høyre å være opptatt av klima. Dette handler om naturvitenskapelige fakta om en global trussel. Mange høyrevelgere som er oppriktig opptatt av klima, en av dem er milliardæren Jens Ulltveit-Moe. Han har tidligere sagt i et intervju i Dagbladet at han vurderer å hoppe over til Jonas, om ikke Erna Solberg begynner å vise et mer personlig klimaengasjement. Jeg vil tro at han blir, men han er ikke redd for å stille krav. Klimatilnærmingen i budsjettet kler dessuten også teknologinerder i Frp, det er mye positivt her Frp-ere kan like.

Utover budsjettdagen viser det seg likevel at de i regjeringen med mest avgiftsskrekk og størst bensinbegeistring har fått vel mye innvirkning på klimapolitikken. Det trekker inntrykket ned, og ikke minst gjør det utslippsgevinstene langt mindre.

KOORDINATOREN: Klimaminister Tine Sundtoft er ansvarlig for den blåblå regjeringens klimasatsing. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet. Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook