STOR FORFATTER: Javier Marías er en av Spanias ledende romanforfattere, nevnt i forbindelse med Nobelprisen. Han er også en vittig essayist. Foto: PRESS FORLAG
STOR FORFATTER: Javier Marías er en av Spanias ledende romanforfattere, nevnt i forbindelse med Nobelprisen. Han er også en vittig essayist. Foto: PRESS FORLAGVis mer

Stjerneforfatter advarer folk mot å skrive romaner

Det fins sju gode grunner til å avstå.

Meninger

Vi er inne i den mest hektiske delen av den norske boksesongen. De fleste kanonene er ute på markedet, nå skal de ut til folket. I bokhandlene tårner de antatte bestselgerne seg opp mens andre, ikke antatte bestselgere, blir liggende i en krok. I tillegg til de store forlagene, dukker flere og flere mindre forlag opp, der hvem som helst kan få hjelp til å publisere sine romaner.

«Det kan virke som om alle egentlig har en roman inne i seg,» skriver den spanske forfatteren Javier Marías i en artikkel som sto på trykk i The Three Penny Review i sommer. «Og der burde den trolig forbli.»

Marias er en sterkt påaktet spansk forfatter, oversatt til 40 språk, aktuell på norsk de siste par åra med «Forelskelsene» og «Ond natur, eller med Elvis i Mexico». Marías' artikkel heter «Det er sju grunner til å ikke skrive en roman (og én grunn til å gjøre det)».

For det første, skriver han, fins det allerede altfor mange romaner i verden. Alle disse bøkene forventer å bli lest inn i evigheten. I tillegg dukker tusenvis av nye bøker opp hvert eneste år. For det andre kan hvem som helst som har gått på skolen, skrive en roman, uten noen spesiell utdannelse.

Folk av alle yrker skriver romaner; politikere, sangere, journalister, sosiologer, TV-kjendiser, forballtrenere, ingeniører, lærere, filmstjerner, prester, husmødre, soldater og sauegjetere. Marías hevder at all mystikk er forsvunnet fra romankunsten, siden alle og enhver kan utøve den.

For det tredje kan du være sikker på at du ikke kommer til å bli rik av å skrive en roman. Bare en av hundre — og det er et optimistisk overslag — får en anstendig lønn for strevet. Det er absurd å bruke flere år på et arbeid som innbringer så lite. For det fjerde innebærer det å skrive en roman ingen garanti for å bli kjent.

Alle vet at bare TV gjør folk virkelig berømte, og der er romanforfattere et sjeldent syn. Og i så fall først og fremst i rollen som klovn, sammen med andre klovner. Vil man bli berømt, er det enklere å gifte seg med en berømt person og deretter være utro.

For det femte: Å skrive en roman vil ikke gjøre deg udødelig, først og fremst fordi udødelighet ikke fins lenger. De fleste er glemt et par måneder etter at de dør, uansett hva de har gjort mens de levde. Romaner lever bare noen uker, så er de ute av bokhandelen for godt.

For det sjette opplever aldri romanforfatteren leserens reaksjon på verket som er produsert, i motsetning til kunstmalere, filmregissører eller musikere. Han har bare et slagstall, som i de fleste tilfeller er latterlig lavt. Kritikeren? Hvis man i det hele tatt blir anmeldt, blir man kanskje nådig behandlet. Men fra og med andre bok, er det slutt. Da braker det løs.

For det sjuende er romanforfatteren ensom i sin kamp med språk, blanke sider, budskap og romanfigurer som truer med å gå sine egne veier. Ofte også med et overdrevent alkoholforbruk og høy grad av selvbedrag i forhold til egne evner. Men så kommer vi til den ene grunnen Marías mener eksisterer for å skrive en roman: Man får anledning til å bruke mye av sin tid i en oppdiktet verden.

Dette er ifølge Marías den eneste tilværelsen som det er mulig å holde ut i. Mulighetenes verden. I motsetning til det som skjer her og nå. Derfor byr romanen på «adspredelse og trøst», og den som skriver, kan komme til å skape noe for «en framtid han aldri vil oppleve». Så skriv i vei!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook