Jeg har lest Karl Ove Knausgårds innlegg 10.10 og har følgende svar:

1. Jeg fastholder mitt sentrale argument at Peter Handke bruker sitt litterære omdømme til i ord og handling å gi legitimitet til en av etterkrigstidens verste regimer og forbrytere, Milosevics, Karadzic? og Mladics etnisk rensende stor-serbiske nasjonalisme. Det var denne ekstreme form for såret nasjonalsjåvisme som sammen med tilsvarende tankeformer hos kroatene, bar hovedskylden for borgerkrigen på Balkan på 1990t-tallet. Det er grunn til å minne om at de konfliktene som ga opphav til denne tragedien, ennå er levende. Å gi Handke en Ibsen-pris er et innlegg i den pågående kamp på Balkan. Å tro noe annet er naivt. Har juryen overhodet tenkt på dette?

2. Dette er intet ytringsfrihetsproblem. Knausgård sier at han bare har forsvart «hans ytringsfrihet, altså ikke det han har sagt eller skrevet, men bare hans rett til å si det».

OK, her må jeg gjenta hva jeg hele tiden har sagt. Ingen har nektet Handke i å komme med de mest perfide uttalelser og skjellsord om ofre for Milosevic og Mladic. Jeg forstår at enkelte av hans uttalelser kan tolkes i andre retninger, og kan sees på som forsiktig kritikk av Milosevic-regimet forbrytelser, i sær nedslaktningen i Srebrenica. Skal si Peter Handke er modig.