Høyres Stefan Heggelund kan feire en stor seier i statsbudsjettet: Store kutt i barnetillegget til de fattigste uføre.

I forsvar for kuttene, som har vakt frykt og fortvilelse blant noen av landets mest vanskeligstilte, maner Heggelund til å ha «flere tanker i hodet samtidig»:

Han forsikrer alle om at man «fortsatt skal kunne leve et verdig liv». Kun Høyrefolk får det til å virke som en storsinnet gest. At de som rammes av kuttene selv sier at de må selge huset og ikke får råd til å gi sine barn en oppvekst som andre barn har, spiller ingen rolle. Høyres kutt er «verdige».

Så vet vi det.

Han skriver at trygden skal ha en «rettferdig fordelingseffekt». Så selv om de rikeste arvingene i landet kan feire millioner i skattekutt, mens fattige barnefamilier fratas flere titusener av kroner i året, er han veldig opptatt av fordeling, altså.

Han understreker at «trygdesystemet skal ha en legitimitet i storsamfunnet». Som om det ikke er høyresida selv som i årevis har undergravet velferdsstatens legitimitet ved å messe om «offermentalitet», «klientstaten», og at det ikke skal være lønnsomt å bare «skaffe seg tre unger», som arbeidsminister Robert Eriksson nylig uttalte.