Regjeringens hovedbudskap i statsbudsjettet er at bistanden skal være effektiv. Å få på plass en egen utviklingsminister er en viktig del av målet.

Da statsminister Erna Solberg for ett år siden presenterte sin regjering, var det den første siden 1983 uten en egen utviklings- eller bistandsminister. Ansvaret for det om lag 30 milliarder store bistandsbudsjettet ble lagt hos utenriksminister Børge Brende. Den da ferske statsministeren beskrev det som «en styrke at Brende skal samordne utviklingssamarbeidet sammen med utenrikspolitikk»..

Nå, ett år etter, mener vi det er på tide at Solberg erkjenner at dette var et feilgrep, og snur. Vi som hver dag jobber for å bidra til bedre levekår i andre deler av verden, opplever at mangelen på en utviklingsminister gjør arbeidet vanskeligere. Prosesser tar lengre tid. Samtidig stiller Norge med mindre gjennomslagskraft ved å sende en statssekretær til møter der andre land stiller med en utviklingsminister.

Utenrikspolitikken og utviklingspolitikken skulle nå gå hånd i hånd. I praksis ser vi at det altfor ofte ender opp med at utviklingspolitikken går i skyggen. Her trengs med andre ord en strukturell endring.