NEW YORK (Dagbladet): Da han vant presidentvalget i 2008 med 10 millioner stemmer, ble han hyllet som lederen som skulle bringe det demokratiske partiet inn i det 21. århundret med en koalisjon av unge, minoriteter og kvinner. Men nå er den skadeskutte presidenten redusert til en isolert politisk figur. På få år er han gått fra å bli hyllet som en politisk frelser, til å bli sett på som en tung belastning for demokratene som stiller til valg i høstens mellomvalg.

4. november går amerikanske velgere til urnene. Den viktigste kampen i år står om Senatet. 36 av de 100 plassene er på valg, og republikanerne har en god sjanse til å kapre flertallet. Skulle de lykkes, vil forholdet mellom Kongressen og Obama etter alle solemerker bare gå enda mer i vranglås. Mange av republikanerne, som i dag kontrollerer Representantenes hus, har allerede brukt de siste fire åra på å gjøre livet surest mulig for presidenten. Nå kan det gå fra vondt til verre for hardt prøvede Obama.

Med manglende gjennomslagskraft i Kongressen samt en strøm av kriser både hjemme og ute i verden, er Obama blitt så upopulær i store deler av USA at mange kandidater fra hans eget parti ikke lenger vil ha ham i nærheten under valgkampen. Særlig gjelder dette demokratiske kandidater i svært republikanske delstater. For eksempel havnet senatskandidat Alison Lundergan Grimes i Kentucky i en svært pinlig situasjon da hun i et intervju gjentatte ganger nektet å svare på om hun stemte på Obama i 2012. Dette til tross for at hun deltok aktivt i valgkampen hans. Tydeligvis vurderte hun det som politisk selvmord å innrømme at hun stemte på presidenten fra hennes eget parti for åpen mikrofon slik at republikanerne kunne brukt sitatet i sine angrepsreklamer.