Kjenner du butikken din? Kanskje veit du namnet på han som sit i kassen, kanskje veit han namnet ditt òg, sannsynlegvis veit han om du føretrekker Tine eller Q, Se og Hør eller Dagens Næringsliv, erter eller gulrøter. Men kva veit vi om daglegvarekjedane våre?
I dag brukar vi 13 prosent av inntekta vår på mat. For femti år sidan var talet 40 prosent. Likevel klagar vi på høge prisar. Bøndene klagar på dårleg lønsemd, samvirka klagar på dårleg lønsemd og låge tollsatsar, kjedene klagar på dårleg lønsemd og høge tollsatsar, Konkurransetilsynet klagar på lite konkurranse og lovgjevarar klør seg i hovudet og veit ikkje heilt kva dei skal gjere.
Norske daglegvarebutikkar har dårlegare utval enn dei fleste land det er naturleg å samanlikne oss med. Berre to prosent av oss seier oss nøgde med utvalet i den butikken vi oftast handlar i. I detaljistleddet har vi allereie høgast maktkonsentrasjon i Europa ved at fire daglegvarekjedar står for 99 prosent av matvarene vi kjøper. Snart vert dei kanskje tre.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger