TRUET: Mange fedre vil bli i tvil, skal de ta ut omsorgsperm eller be om unntak. Det vil bli vanskeligere forhandlinger både i arbeidslivet og i familier og samliv, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Frank May / NTB scanpix
NB! MODELLKLARERT
TRUET: Mange fedre vil bli i tvil, skal de ta ut omsorgsperm eller be om unntak. Det vil bli vanskeligere forhandlinger både i arbeidslivet og i familier og samliv, skriver artikkelforfatteren. Foto: Frank May / NTB scanpix NB! MODELLKLARERTVis mer

Fedrekvote i Warszawa

Det kjennes litt absurd å stå på en konferanse sentralt i Europa, i Warszawa, og fortelle suksesshistorien om en norsk fedrekvote som nå er under nedbygging.

Debattinnlegg

Sant å si, det er til å grine av.

Akkurat nå som mange land griper ideen om fedrekvoten, og begynner å gå i samme retning - ja, da skal vi nedlegge eller uthule ordningen i Norge.

Det føles litt pussig. Jeg møter kvinner og menn som ønsker norsk valgfrihet.

Polen er et land med fødselsrate ned mot laveste-lav. Europas strengeste abortlov. En nesten totalt mannsdominert politisk offentlighet inntil nylig. Hva slags budskap skal vi komme med?

Tyskland innførte 2 måneders fedrekvote for noen år siden. I starten var det meget liten oppslutning, men i 2013 var andelen fedre som brukte kvoten, kommet opp i 27 prosent. Det er bemerkelsesverdig, i et såpass familietradisjonelt land.

Det minner om forholdene i Norge, de første årene etter at fedrekvoten ble innført i 1993. Dagbladet, ved Andreas Hompland, gikk foran og skrev rosende om fedrekvoten allerede i 1996 - en av begivenhetene som snudde opinionen.

Hompland skrev under tittelen «Den kjærlige tvang»: «Kombinasjonen av departemental pisk, moralsk snert og økonomisk gulrot har vore effektiv. Men framleis har menn bare rett til pappa-permisjon på mødrenes vilkår.» Det ble et spørsmål om å gjøre den nye rettigheten reell - i en periode der motstanderne iherdig tolket kvoten som «tvang».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette inkluderte internasjonale media på 90-tallet - Norge var blitt en «nanny state». Lokale myter ble også oppfunnet - mange fedre brukte visstnok pappamåneden til elgjakt. Sånt holder ikke lenger mål. Forskning har vist at fedrekvoten har bidratt til en vesentlig bedring av balansen i arbeidsoppgavene, både omsorg og husarbeid, i norske hjem.

Dersom den norske staten i dagens situasjon går i retning av å avskaffe likestillingspolitikken, bortsett fra når det kan gavne norsk image, koste lite og mest stille krav til «de andre» (innvandrere etc.), blir det desto viktigere at organisasjonene går aktivt inn, og fyller det gapet som oppstår. For eksempel at NHO og fagforeningene går aktivt inn for å bevare reell rett til 14 uker fedreperm på sine arbeidsplasser. Det som teller, her, er resultatene - ikke ideologien.

Lokale ordninger kan sikre at de sosiale verdiene som også Frp og Høyre sier at de går inn for, nemlig en aktiv og omsorgsdeltakende far så vel som mor i småbarnsperioden, blir videreført, og at ikke alt stopper opp.

Det er temmelig klart at oppløsning av en statlig beskyttet fedrekvote vil bety en bremseeffekt, i forhold til dagens ordning. Kanskje til og med en reversering av utviklingen.

Mange fedre vil bli i tvil, skal de ta ut omsorgsperm eller be om unntak. Det vil bli vanskeligere forhandlinger både i arbeidslivet og i familier og samliv. Det vil antakelig føre til økt diskriminering av fedre som ønsker å være aktive omsorgspersoner for sine barn.

Nedbygging av norsk fedrekvote er feil signal, i dagens Europa. Mange land vurderer ordninger som likner den norske ordningen - altså former for økonomisk premiering til familier som deler på omsorgen. Det er ikke «tvang» - ingen familier tvinges til å ta fedreperm. Uttrykket «mild tvang» er uheldig. Det er faktisk fedre i Norge i dag som tror at man tvinges til å ta perm.

I stedet er det slik at samfunnet betaler noe ekstra, for å få på plass en mer kjønnsbalansert omsorg, som blant annet kan bidra til at barna får bedre kontakt med begge foreldrene, at forholdene blir mer likeverdige i hjemmene, og til bedre sysselsetting av kvinner i arbeidslivet og mer balansert bruk av menneskelige ressurser. Samfunnet premierer, men tvinger ikke.

Europeisk forskning viser at i tider der staten mangler en aktiv likestillingspolitikk, kan organisasjoner og enkeltfirmaer likevel spille en viktig rolle. De kan bidra til mer reell likestillingspolitikk på lokalt plan.

Forskningen viser også, enda mer enn før, at en aktiv likestillingspolitikk, både statlig og lokalt, overfor både menn og kvinner, faktisk er noe som virker. Menn i de nordiske landene bidrar to til tre ganger mer, til arbeidet i husholdet, enn menn i land sør og øst i Europa. Menn bidrar minst i land der gammeldagse kjønnsnormer står sterkest og likestillingspolitikken er svakest. Historisk sett er vi vitne til et dramatisk skifte, der det som engang bare var kvinnearbeid, etter hvert har blitt delt arbeid.

Middagen, laget både av han og henne, har blitt en sosial nyskapning i mange europeiske hjem, mens det blant parets foreldre nesten alltid var hun som lager maten.

Jeg hadde vært tilhenger av en nedskalering av fedrekvoten dersom forskning viste at det trengs. Men dette forskningsmessige bildet finnes ikke. I stedet viser forskningen stort sett viktige og gode effekter av kvoten. Den trengs i høy grad, i dagens situasjon.

Jeg ser forsøkene på å nedlegge fedrekvoten som ennå et eksempel på likestillingens vikeplikt. Det er ikke slik at forslagsstillerne på høyresiden, som dessverre fikk flertall for sin linje om å nedlegge kvoten, har basert seg på forskning. Hadde de gjort det, hadde saken stilt seg annerledes. De kunne for eksempel ha foreslått forsøksordninger - er det for tidlig å skru ned på støtten, eller er det til rett tid. La oss teste det, først. De kunne foreslått alternative tiltak eller prøveordninger for å sikre det farsengasjementet i omsorg som de - i ord iallfall - mente var bra.

Men dette skjedde ikke. I stedet ble hele dette området, omsorg for små barn, «tilfeldigvis» et område for å prøve ut liberalistisk prinsipprytteri. Likestillingen får heller vike.