DEBATT

Fedrekvote i Warszawa

Det kjennes litt absurd å stå på en konferanse sentralt i Europa, i Warszawa, og fortelle suksesshistorien om en norsk fedrekvote som nå er under nedbygging.

TRUET: Mange fedre vil bli i tvil, skal de ta ut omsorgsperm eller be om unntak. Det vil bli vanskeligere forhandlinger både i arbeidslivet og i familier og samliv, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Frank May / NTB scanpix
NB! MODELLKLARERT
TRUET: Mange fedre vil bli i tvil, skal de ta ut omsorgsperm eller be om unntak. Det vil bli vanskeligere forhandlinger både i arbeidslivet og i familier og samliv, skriver artikkelforfatteren. Foto: Frank May / NTB scanpix NB! MODELLKLARERT Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Sant å si, det er til å grine av.

Akkurat nå som mange land griper ideen om fedrekvoten, og begynner å gå i samme retning - ja, da skal vi nedlegge eller uthule ordningen i Norge.

Det føles litt pussig. Jeg møter kvinner og menn som ønsker norsk valgfrihet.

Polen er et land med fødselsrate ned mot laveste-lav. Europas strengeste abortlov. En nesten totalt mannsdominert politisk offentlighet inntil nylig. Hva slags budskap skal vi komme med?

Tyskland innførte 2 måneders fedrekvote for noen år siden. I starten var det meget liten oppslutning, men i 2013 var andelen fedre som brukte kvoten, kommet opp i 27 prosent. Det er bemerkelsesverdig, i et såpass familietradisjonelt land.

Det minner om forholdene i Norge, de første årene etter at fedrekvoten ble innført i 1993. Dagbladet, ved Andreas Hompland, gikk foran og skrev rosende om fedrekvoten allerede i 1996 - en av begivenhetene som snudde opinionen.

Hompland skrev under tittelen «Den kjærlige tvang»: «Kombinasjonen av departemental pisk, moralsk snert og økonomisk gulrot har vore effektiv. Men framleis har menn bare rett til pappa-permisjon på mødrenes vilkår.» Det ble et spørsmål om å gjøre den nye rettigheten reell - i en periode der motstanderne iherdig tolket kvoten som «tvang».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer