SYKE MOR: Neida, maset om pressestøtten vil ingen ende ta. Vi ber for vår egen syke mor, men det er fordi hun faktisk er syk.Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
SYKE MOR: Neida, maset om pressestøtten vil ingen ende ta. Vi ber for vår egen syke mor, men det er fordi hun faktisk er syk.Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Harde tider, harde fakta

Kutt i pressestøtten vil gi færre medier, færre utgivelsesdager, færre journalister og slappere produkter.

Kommentar

Et kutt i antall årsverk på mellom 41 og 44, og færre avisdager. Det er fasiten etter Dagbladets ringerunde til avisene som vil bli rammet av de foreslåtte kuttene i pressestøtten. Det rimer også godt, i og med at kuttet er på 50 millioner kroner.

Og da har vi ikke engang regnet inn hva en felles lavmoms på 8 prosent vil få å si for inntjeningen til papiravisene. En økonomisk tilleggsbelastning som vil ramme alle, ikke bare pressestøttemottakerne.

Neida, maset om pressestøtten vil ingen ende ta. Vi ber for vår egen syke mor, men det er fordi hun faktisk er syk. Direktør Anne Aasheim i Kulturrådet (og tidligere sjefredaktør i Dagbladet) raljerte rundt pressens opptatthet av kutt i egen bransje under sin innledningstale til Kulturrådskonferansen forrige uke. Med hennes nye «sjef», og ansvarlig for kuttforslagene, kulturmininister Thorhild Widvey som fornøyd tilhører på første rad.

Aasheim underslår (med vilje?) det opplagte: Grunnen til at pressekuttene får mye oppmerksomhet er ikke bare at det rammer oss i mediene - det er det soleklart mest dramatiske grepet i kulturbudsjettet. Pressestøtten er redusert med 16,2 prosent.

Sant å si har ikke vi i Dagbladet egentlig noe å vinne på å forsvare pressestøtten. Skulle vi tenkt helt kynisk ville det vært bedre å hjelpe vår syke gamle mor med aktiv dødshjelp. Høyre-representant Heidi Nordby Lunde argumenterte i en kronikk i VG mandag for avvikling av pressestøtten. Der kom hun inn på hvor mye det potensielt sett kunne styrket Dagbladets stilling dersom Dagsavisen måtte legge inn årene. For det er sant: vi henvender oss delvis mot samme målgruppe. Også Klassekampen er blitt en brysom konkurrent. Før kunne vi knipse dem vekk, og det kan vi vel fortsatt målt i antall lesere (Klassekampen er marginale på nett). Men som redaksjonell kraft, dagsordensetter - og etterhvert som kulturavis, er de blitt noen det er naturlig å sammenlikne seg med.

Engasjementet for pressestøtten handler ikke om å hegne om seg og sitt. Det handler om å hegne om en kritisk offentlighet. Det bør uroe en medieminister når det største, kommersielle mediehuset, VG, har bestemt seg for nesten å kutte ut litteraturanmelderiet. Mediene liker å konkurrere, det er slik vi måler vår egen suksess. Er vi først, er vi best?

Thorhild Widvey mener at kutt i pressestøtten vil gi mer uavhengige medier, det er høstens mest utrolige eufemisme. Kutt i pressestøtten vil gi færre medier, færre utgivelsesdager, færre journalister, slappere produkter.