SOSIALDEMOKRATER: Socialdemokraternes partileder Stefan Löfven fra Sverige besøkte Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte i sommer da Jens Stoltenberg gikk av og Jonas Gahr Støre ble valgt som ny Ap-leder.
SOSIALDEMOKRATER: Socialdemokraternes partileder Stefan Löfven fra Sverige besøkte Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte i sommer da Jens Stoltenberg gikk av og Jonas Gahr Støre ble valgt som ny Ap-leder. Vis mer

Nordisk manifest

I morgen åpner Sveriges statsminister Stefan Löfven den 24. nordiske arbeiderkongress på Sørmarka utenfor Oslo. Der skal en erklæring om å bygge Norden vedtas, skriver Stein Aabø.

Kommentar

Erklæringen er til og med oversatt til engelsk, for eksport til et større marked: «We build the Nordics».

For noen år siden steg en urovekkende tanke fram i nordiske sosialdemokratiske hoder. Er vi i ferd med å miste grepet? Forvitrer våre verdier på markedskreftenes og høyreideologiens alter? Riktignok var Jens Stoltenberg på dette tidspunktet statsminister i Norge. Men ellers var det langt mellom drammene. I Sverige drev Fredrik Reinfeldt en forsiktig, men tydelig demontering av svenske velferdsordninger. Der var dessuten skolen privatisert i en slik grad at kvaliteten sank og forskjellene økte. I Danmark slet Helle Thorning-Schmidt både med sine egne og sine motstandere. Finland var heller ikke noe sosialdemokratisk fyrtårn. I Norge gjorde Høyre og tankesmia Civita krav på medeierskap i velferdsstaten. De borgerlige partiene lå stabilt an til å vinne valget ved neste korsvei - hvilket de også gjorde.

Dette uroet nordiske sosialdemokrater vinteren for snaut fire år siden. Man trommet sammen en medlemstung og pengesterk forsamling av sosialdemokratiske ledere (organisert i SAMAK) og kloke hoder til drøfting av situasjonen og framtida. Skulle de fortsatt ha et ord med i laget, vinne folket for sine verdier og erobre den makt som er nødvendig for å skape sine samfunn i sitt bilde, måtte de gjenerobre fortellingen.

Gjenerobre hva, vil mange spørre. «Den nordiske modell» har jo gått sin seiersgang på alle statistikker og i EU-diskusjoner i så lang tid at den nærmest er en søvnframkallende klisjé. Poenget, vil initiativtakerne på sosialdemokratisk side si, er at alle vil ha æren for modellen, men slett ikke alle forstår hva den innebærer.

«The Economist», det næringsliberale økonomiske tidsskriftet som i en utgave hyllet «the Vikings» for å ha den beste modell for økonomisk vekst og utvikling, glemte en av de viktigste forutsetninger som den nordiske modell hviler på. Sterke arbeidstakerorganisasjoner, som sikrer politisk legitimitet, rettferdig fordeling og nødvendig motmakt til kapitalkreftene. Uten den pilaren vil det hele bli som en oljeplattform som velter. Den blir for tung på høyre side. Også Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet som alle hyller velferdsstaten, har særlig i opposisjon hatt en tendens til å overse betydningen av høy organisasjonsgrad, sentrale avtaler og den dypere mening med klassesamarbeidet.

Forskningsmiljøer i de nordiske land er satt i sving, stødig styrt av det norske Fafo og overvåket av partisekretærer og betrodde LO-figurer.

Tirsdag presenteres sluttrapporten som blir sosialdemokratisk føde i år framover. Hele forsknings- og utredningsprosjektet består av så mange delrapporter at det hele kan drukne i ord. Men politikere på høyresida i de respektive land bør ikke undervurdere den nye «fortellingen». Den vil sildre ned i enhver organisasjons tillitsvalgtapparat. Brokker vil gjenfinnes i kronikker, i taler, i pamfletter, i valgkampbrosjyrer i den politiske kamp i åra framover.

Tanken er at både den politiske erklæringen og de underliggende forskningsrapportene skal inspirere til engasjement og nytenkning, for eksempel at arbeiderbevegelsen vil satse på en grønn utvikling. Vi kjenner jo fagbevegelsen og arbeiderpartier best som røde kraftsosialister.

Dessuten ønsker sosialdemokratene å slå ring om arbeidslivstenkningen, om hvorfor det er viktig med sterke fagorganisasjoner, om hvorfor økte lønnsforskjeller ikke er av det gode, verken de høyeste eller laveste, om hvorfor sentrale avtaler må overstyre lokale.

Lurer vi på hvorfor fagbevegelsen er mot minstelønn, vil vi finne svar i dokumentene.

Målet med hele arbeidet er å formulere politikk for framtida, uten å miste av syne det som har formet historien hittil. De vil forsøke, ambisiøst nok, å danne en «Norden - skole» for tillitsvalgte som vil lære om sammenhengene som har bidratt til å forme de nordiske samfunn.

Det må nordiske sosialdemokrater lykkes med om de ikke skal oppleve samme utvikling som bøndene, en sakte ferd mot avvikling.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook