SVALBARD: Kulldeponi i Longyearbyen, Svalbard. Regnskapstallene er røde. Kullprisene lave. Langtidsutsiktene dystre. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
SVALBARD: Kulldeponi i Longyearbyen, Svalbard. Regnskapstallene er røde. Kullprisene lave. Langtidsutsiktene dystre. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Store norske kulldilemma

Er det greit med kull, så lenge det er norsk?

Kommentar

Det utspiller seg et drama før jul på Svalbard. Hundre mennesker mister jobben ved Store Norske Spitsbergen Kullkompani, og flere arbeidsplasser er i fare. Regnskapstallene er røde. Kullprisene lave. Langtidsutsiktene dystre.

Denne uka var Svalbards ordfører, Christin Kristoffersen (Ap), i Oslo for å orientere politikere og lobbyister om situasjonen. Kullkompaniet blir nødt til å be Næringsdepartementet og Stortinget om et kriselån for å klare seg gjennom vinteren.

Timingen er ikke den beste for ordføreren. Bønnen for det norske kullet kommer samtidig med debatten om hvorvidt oljefondet bør trekke seg ut av kullinvesteringene. Ekspertgruppen skal levere sin rapport onsdag. Kriteriene for uttrekk må være klare, slik at man unngår at det går politikk i hver enkelt sak. Avgrensingen og rammene rundt er en utfordring. Men ifølge en kilde med kjennskap til arbeidet, går det mot å kutte kullinvesteringer, på en eller annen måte. Stortingsflertallet er for.

Klimaargumentet er viktigst. Kull er kjent som verstingen i energiklassen. CO2-utslippene fra forbrenning er skyhøye. Norske politikere og norsk oljebransje snakker gjerne om hvor viktig det er å fase ut kull, til fordel for fornybar energi og norsk gass. (Spørsmålet om det nest verste, olje, utelates gjerne.)

Dersom Stortinget bestemmer at oljefondet ikke lenger skal investeres i kull, vil det være en internasjonal klimanyhet som vil ha en sterk signaleffekt. Det vil også kunne ha reell betydning. Forfatter av rapporten New Climate Economy, Jeremy Oppenheim, er kritisk til oljefondets overvekt av investeringer i fossil industri, og mener at det er fornuftig å bredde investeringene ut i det grønne. Den grønne industrien trenger kapital for å vokse seg sterk. Det norske fondet er stort nok til å spille en rolle.

Men så blir det komplisert. Er det mulig å være imot andre lands kulldrift, når vi driver med det selv? Er det greit med kull, bare det er norsk? De utenlandske selskapene som stortingspolitikerne vil trekke oljefondet ut av, er også noens hjørnesteinsbedrift. Også brenning av norsk kull gir utslipp, nærmere bestemt 5,6 millioner tonn CO2 i året.

Både Høyre og Arbeiderpartiet er for kullutvinning på Svalbard. Det var Ap i den rødgrønne regjeringen som sørget for grønt lys for den nye gruven i Lunckefjell for to år siden. For mens Jonas Gahr Støre har gått i bresjen for å trekke oljefondet ut av kullselskaper, har Erna Solberg aldri sagt et pip om det. I debatten om oljefondet kan statsministeren, hvis hun vil, sitte stille i båten og følge strømmen. Hvis både Ap og Høyre vil gi norsk kulldrift videre drahjelp, er det Støre som må forklare kulldilemmaet.

Det går an, ut i fra nordområde- og utenrikspolitikk. Solid tilstedeværelse på Svalbard er essensielt for å kunne hevde norsk suverenitet over øya. Svalbard-samfunnet står på tre pilarer: Gruvedrift, forskning og turisme. Etter hvert har de to pilarene forskning og turisme blitt stadig viktigere. Men fortsatt er 40 prosent av arbeidsplassene på øya på en eller annen måte knyttet til Store Norske. Kullet på Svalbard går i dag til to formål: Kraftproduksjon til de som bor på øya, og eksport av energikull til Europa. Ifølge ordføreren er det ikke et mål i seg selv å drive med eksport av forurensende kull til evig tid. Derfor jobber lokalsamfunnet knallhardt med omstilling. Mye skjer innen forskning, teknologi og havneutvikling. Svalbard er et viktig knutepunkt i Arktis. Men det trengs en industriell motor for å greie å utvikle de andre svalbardpilarene og opprettholde et svalbardsamfunn i dagens størrelse, med barnehager, skole, kafeer, restauranter, butikker.

Store Norske gjør også sitt. Selskapet jobber sammen med SINTEF for å forsøke å foredle kullet, slik at det kan brukes i industrimarkedet i stedet for i kullmarkedet. Til stålproduksjon er kull i dag uunnværlig. I energiproduksjon kan det erstattes. Lykkes de, vil også fortjenesten kunne gå opp. Da er energikullets dager er talte, og kulldriften vil bedre kunne forsvares.

Lykkes de ikke, er kull fortsatt kull. Og da spørs det hvor langt ut i verden våre argumenter rekker, før vi blir møtt med påstander om dobbeltmoral. Dilemmaet vårt er ikke en grunn for å la være å trekke oljefondet ut av kullselskaper. Men det er en veldig god grunn for å rense kullet på Svalbard og å omstille øysamfunnet raskt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook