Lars Myttings roman «Svøm med dem som drukner» er et eksempel på smittende fortellerglede og stilistisk snekkerarbeid av første klasse. Det skal man ikke kimse av i ei tid da diktekunsten er under beleiring av skribenter som lener seg tungt på den såkalte virkeligheten; enten den tar form av familiedramaer, reisereportasjer, personlige essay eller historiske undersøkelser.

Ikke et vondt ord om disse sjangrene, men som det het en gang i tida: All makt til fantasien! Den er en av gudenes mest sjenerøse nådegaver.

Suksessen til Mytting har ikke kommet rekende på en fjøl, men på et helt vedlass. Etter romanene «Hestekrefter» (2006) og «Vårofferet» (2010) kom en beskjeden selvhjelpsaffære om hogst, stabling og fyring. Boka «Hel ved» (2011) var en slags helaftens, dokumentarisk blanding av Vazelina Bilopphøggers «Fem fyrer med ved» og Hans Børlis samlede dikt.

Boka ble som kjent den store suksessen bokhøsten 2011. Full pakke for Kagge Forlag. Men hvem hadde egentlig ideen? Var det riktig som Mytting skrev, at han var inspirert av en nabo i full sving med øks og stabling? Langt ifra.