JULEBORD: Sjefen er fortsatt sjefen og arbeidslivets spilleregler gjelder også på fest, skriver artikkelforfatterne.
JULEBORD: Sjefen er fortsatt sjefen og arbeidslivets spilleregler gjelder også på fest, skriver artikkelforfatterne.Vis mer

Et julebord å glede seg til?

En av tre synes det er for mye fyll på julebordet. Det er ikke slik vi skal ha det når vi samles for å ha fest på jobbens regning.

Meninger

Julebordet skal være en hyggelig begivenhet alle kan se fram til. Da må vi sørge for at fylla ikke ødelegger festen, slik mange opplever. En av tre nordmenn mener det er for mye fyll på julebordet viser en spørreundersøkelse gjennomført av Norstat i november 2013 for organisasjonen Mot Fylla. De under 30 år opplever problemet som størst, i denne aldersgruppen svarer 38 prosent at det ofte eller svært ofte er for mye fyll på julebordet. Kvinner opplever julebordsfylla som mer plagsom enn menn.

Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan og Virke har ulike roller i alkoholpolitikken, men det er ikke vanskelig å enes om at det ikke hører noe sted hjemme at fylla ødelegger festlighetene for en stor andel norske arbeidstakere, når arbeidsgivere i ukene framover inviterer til julebord med jobben. Den alkoholpolitiske debatten har ofte fokus på skjenking i utelivet, som er viktig. Men alkoholkonsumet påvirkes av flere forhold, som tilgjengelighet, pris, kontroll og ikke minst drikkekultur. Skal julebordsesongen bli vellykket og hyggelig for alle, er det derfor flere enn de som skjenker som må ta ansvar. Både utelivet, skjenkekontrollen, arbeidsgiver og den enkelte må ta tak for å sørge for at fylla ikke ødelegger festen. Serveringsnæringen har altså et stort ansvar for god alkoholhåndtering. Actis og Virke har sammen engasjert seg for å hente den vellykkede Stad-modellen: Samarbeidsprosjektet for uteliv i Stockholm, til Norge. Med Salutt-prosjektet har Oslo vist at det er mulig å gjenta svenskenes suksess her hjemme. Forskerne fra SIRUS har funnet en gledelig reduksjon i overskjenking i Oslo mens Salutt-prosjektet har pågått. Og vi har igjen fått dokumentert at en helhetlig tilnærming og gode samarbeid mellom bransjen og myndighetene gir resultater. Salutt betyr tettere oppfølging av skjenkingen i utelivet, og en dialogbasert tilnærming som har vist seg å gi effekt.

Skjenkepolitikken er viktig, og vi må kunne forvente resultater av de store ressursene som brukes på å utøve skjenkekontroll. Og vi kan kreve at utelivet er godt forberedt før storinnrykk av gjester nå før jul, blant annet ved at de som skal ta beslutningene bak bardisken har fått ordentlig opplæring. Men skjenkekontroll alene er ikke nok, blant annet fordi nesten ni av ti alkoholenheter som inntas i Norge ikke skjenkes i utelivet. Dette betyr for eksempel at vi må tenke igjennom hvor mye som drikkes på det typisk norske «vorspielet». Det er ikke uten betydning for utfallet av kvelden! På julebordet er vi som regel invitert av jobben. Men selv om det er fest, er det ikke «fritt fram». Arbeidslivets spilleregler gjelder også på fest. Sjefen er fortsatt sjef og medarbeiderne skal ha det samme vernet som arbeidstakere har i arbeidslivet til vanlig. Det hjelper altså ikke å si at «fylla har skylda».

I ytterste fall kan hendelser som skjer på julebord få konsekvenser for ansettelsesforholdet. I en konkret sak fant retten at en mellomleder som hadde brutt med bedriftens rutiner for alkoholservering og gjort seg skyldig i flere andre kritikkverdige forhold var lovlig oppsagt. Fylletabben kan altså koste deg jobben, hvis forholdet er alvorlig nok. Arbeidsgiver bør ha et gjennomtenkt forhold til alkoholservering på sammenkomster for medarbeiderne. Det beste er å gjøre dette gjennom å etablere å gjøre kjent et sett rutiner for alkoholservering. Her kan man avklare når det kan serveres alkohol og hvilke anledninger som bør være alkoholfrie. Tenk igjennom om det er hensiktsmessig med «åpen bar», eller om mengde og volum bør styres. Vær oppmerksom på at det blant medarbeiderne på en normal arbeidsplass svært ofte vil finnes mennesker som selv har et alkoholproblem eller som på andre måter har et vanskelig forhold til alkohol. Det sosiale tilbudet i arbeidslivet må legges opp slik at man også tar hensyn til disse. Når skjenkekontroll, utelivets servering og arbeidsgivers praksis er tatt hånd om, gjenstår den enkeltes ansvar.

Hver og en av oss har ansvar for egen omgang med alkohol og for hvordan vi håndterer alkohol i møte med andre. Organisasjonen Mot Fylla, som drives på frivillig grunnlag, lanserer i disse dager en egen mobilapp med «Fyllepolitiet» og mulighet til å sende av gårde gule og røde kort til venner og bekjente som trenger en klar beskjed. Dette er et kommunikasjonsverktøy som kan brukes til å snakke om hvor mye vi drikker og når det er nok eller for mye. Det er ikke nok med hint og håp; små, diskrete hint om at grensen er nådd og håp om bedring. Når fylla blir et problem, trenger vi å snakke om det og være tydelige. Bare slik kan vi sette standarden for hvor mye som er passe, og når grensen er nådd, i de tilfellene det ikke går av seg selv.

Er det så nøye, da, spør noen. Alkohol er jo «en del av norsk kultur». Er vi fornøyd med denne kulturen? Alkohol kan representere smakskultur, ikke fyllekultur. Vi mener alkoholkulturen kan og bør endres i den retningen. Hvert år opplever over en halv million mennesker å ha vært redd for en full person på offentlig sted. Og 100 000 mennesker har blitt fysisk skadd av en beruset person. Den menneskelige og økonomiske kostnader knyttet til alkoholrelatert vold og skade i Norge er fortsatt uakseptabelt høy. Dette kan vi sammen gjøre noe med for å endre. Ha et fint julebord!