Atomvåpen må forbys,skriver Bård Vegar Solhjell. Foto: National Nuclear Security Administration.
Atomvåpen må forbys,skriver Bård Vegar Solhjell. Foto: National Nuclear Security Administration. Vis mer

DEBATT

Ny giv mot atomvåpen

Det finnes bare et moralsk forsvarlig standpunkt til atomvåpen. Å forby, avskaffe og destruere dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Det er natt til 6. august 1945 på Tinian-øya i Stillehavet. Bombeflyet Enola Gay — et B29 — tar av mot Hiroshima. Det bærer på en 4 tonn tung atombombe av uran. Klokka 08.15 eksploderer den 600 meter over bakken i sentrum av Hiroshima.

Da jeg besøkte Hiroshima fortalte Seiko Ikeda, 77 år gammel overlevende etter angrepet, om det hun som 12-åring opplevde denne morgenen, ca. 1.5 kilometer fra atombombas episenter: «Jeg ble plutselig omringet av en voldsom lyd og et sterkt lys, og ble revet over ende. Alt ble svart, jeg mistet bevisstheten. Da jeg våknet var klærne mine borte, biter av de hang fast i kroppen. Håret og kroppen min var brent. Skinnet var borte fra kropp og ansikt. Jeg skrek etter hjelp, men det var bare lik og brente lemmer overalt. At jeg var naken hadde jeg ikke energi til å tenke på. Jeg følte først sorg over de døde, men så mistet jeg også denne menneskelige følelsen. Det var for mye død.»

Det var 350 000 menneske i Hiroshima da atombomba ble sluppet. Pr desember 1945 hadde ca. 140.000 mistet livet. Den 8. desember møtes representanter fra verdens stater til den tredje konferanse om de humanitære konsekvensene av atomvåpen. I 2013 tok den rød-grønne regjeringen initiativ til Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser av kjernevåpen. Dette markerer starten på det som omtales som «det humanitære sporet», et skifte i det offentlige ordskiftet internasjonalt rundt atomvåpen. Oppmerksomheten er dreid fra atomvåpen som avskrekkingsmekanismer til atomvåpen som brutale, inhumane masseødeleggelsesvåpen.

Det trengs en ny internasjonal enighet om hvor arbeidet skal ende: i et forbud mot atomvåpen. Dette arbeidet trenger en leder. Norge har tidligere hatt rollen som internasjonal pådriver i fredsspørsmål, og nedrustningsspørsmål. 30. mai 2008 fikk vi gjennom et internasjonalt forbud mot klasevåpen. Norge har mulighet til å gjøre det samme i kampen om å forby atomvåpen. Vil Høyre-/Frp-regjeringen ta denne kampen?

Atomvåpen er farlig. Det er ingen god grunn til at atomvåpen skal være tillatt. Mens verden har forbudt, kjemiske våpen og biologiske våpen, er den tredje typen masseødeleggelsesvåpen, atomvåpen, fortsatt tillatt. Dette skjer på tross av at atomvåpen kan være det mest ødeleggende av dem alle. Atomvåpen vil i bruk føre til massiv irreversibel menneskelig og miljømessig ødeleggelse. De fleste av dagens våpen har mange ganger mer sprengkraft enn atombombene som ble sluppet over Japan i 1945. Kun et av verdens 16 300 atomvåpen kan drepe millioner av mennesker i løpet av få sekunder. Enhver bruk av disse våpnene vil også føre til uopprettelig skade på miljøet. De katastrofale effektene av atomvåpen vil også gjøre det umulig for redningsarbeidere og internasjonale organisasjoner å gi humanitær hjelp. Dette gjør atomvåpen til en av vår tids største humanitære utfordringer. Undersøkelser viser også at et forbud mot atomvåpen har bred global støtte i befolkningen.

Det internasjonale regelverket for atomvåpen i dag er svakt. Atomvåpen er regulert gjennom ikkespredningsavtalen, også kalt NPT (eng. Nuclear Non-Proliferation Treaty). Denne internasjonale traktaten om ikke å spre atomvåpen i verden trådde i kraft i 1970. Avtalen forbyr land som ikke har atomvåpen å skaffe seg det, og forplikter stater som hadde atomvåpen å ruste ned over tid. Disse landene er USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike. Likevel har verken Israel, India eller Pakistan blitt møtt med negative konsekvenser når de har utviklet sine atomvåpenarsenaler. Samtidig har Nord-Korea, med påviselig mulighet for å utvikle våpen, trukket seg ut av NPT. Og atommaktenes nedrustning har vært svært begrenset.

På tross av en internasjonal bindende ikkespredningsavtale har i dag ni land til sammen 16 000 atomvåpen. USA og Russland har omtrent 2000 av sine våpen i såkalt høy beredskap, hvilket vil si at de kan skytes ut i løpet av få minutter. På tross av eksistensen av våpnene er det en utbredt oppfatning at trusselen tilhører fortida. Jernteppet tegner ikke lengre tydelige opp skillelinjer mellom «gode» og «onde» stormakter og den myteomspunne kofferten med rød knapp er ikke lengre like aktuell. Like fullt foregår det i dag en massiv kjernevåpenmodernisering på begge sider av Atlanteren. For to år siden tok Barack Obama til orde for en verden fri for atomvåpen, men i stedet for å ruste ned har USA vedtatt å bruke 84 milliarder dollar på å fornye landets atomvåpenprogram. I lys av konflikten i Ukraina har også Vladimir Putin minnet om Russlands atomvåpen og villighet til å bruke dem. I Russland er det vedtatt opprustning av atomarsenalet for 770 milliarder dollar! Sannsynligheten for at atomvåpen skal bli brukt er høyere nå enn under den kalde krigen.

Det er på høy tid å tenke nytt. Atomvåpen må forbys, akkurat som man har forbudt andre umenneskelige våpen tidligere. Og Norge bør gå foran i dette arbeidet. Norge har tidligere hatt rollen som internasjonal pådriver i fredsspørsmål og nedrustningsspørsmål. 30. mai 2008 fikk vi gjennom et internasjonalt forbud mot klasevåpen. Ikkespredningsavtalen (NPT) fra 1968 bør bestå, men i tillegg bør Norge arbeide sammen med de mange land som nå går inn for en konvensjon som forbyr atomvåpen. Til tross for gjentatte forsøk på å forbedre den, har denne NPT-avtalen vist seg å mangle de mekanismene som trengs for å nå og bevare en verden fri for atomvåpen. Vi kan ikke la kampen for å ruste ned defineres av de få stormaktene i verden som selv har våpen. Selv uten deres velsignelse vil en bred internasjonal avtale ha normgivende virkning og dra i riktig retning.

Et sted å starte er å samles om et felles norsk standpunkt: vi støtter et forbud mot atomvåpen — tilsvarende andre masseødeleggelsesvåpen. Med regjeringsskifte ser vi et tydelig skille i norsk holdning til bekjempelse av atomvåpen. Tidligere hadde vi en utenriksminister som uttalte at en verden uten atomvåpen må ha en lov som forbyr atomvåpen. Nå har vi nå en regjering som legger seg på linje med USA, en av verdens atommakter, og insisterer på å støtte en visjon om en kjernevåpenfri verden, men som systematisk snor seg unna spørsmål om støtte til arbeidet mot forbud.

Hvis Norge skal lede arbeidet mot atomvåpen må det lede fram mot noe — et forbud mot atomvåpen. Uten politikk blir en visjon bare en floskel. Vil Høyre-/Frp-regjeringen ta denne kampen?

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer