Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Til Lima med klimamilliarder

Klimaminister Tine Sundtoft har dratt til Lima med en koffert full av penger for å smøre klimaforhandlingene. Her står slagene i år.

LIMA: Badeliv på Agua Dulce-stranda i Lima, der FNs klimaforhandlinger finner sted i år. Foto: REUTERS/Mariana Bazo.
LIMA: Badeliv på Agua Dulce-stranda i Lima, der FNs klimaforhandlinger finner sted i år. Foto: REUTERS/Mariana Bazo. Vis mer
Kommentar

Det pleier ikke skje stort i klimaforhandlingene før den dagen ministrene kommer. Vel, egentlig pleier det ikke skje stort da heller. I Lima er historiens 20. FNs klimatoppmøte i gang. Årets møte er et steg på veien mot Paris 2015. Der, på det 21. klimatoppmøtet, skal den endelige avtalen undertegnes.

Selv om stort sett alle er enige om å holde den globale oppvarmingen under to grader, er det en tung jobb å få 190 land til å bli enige om hvem som skal kutte hvor mye, hvordan det skal kuttes, hvordan det skal måles og hvordan regninga skal splittes.

Sist gang det var noe temperatur rundt klimaforhandlingene, var foran København-toppmøtet i 2009. Forventningene var skyhøye, men møtet ble en fiasko. Mange mistet troen på FN-sporet. I flere år etter har lav interesse og små framskritt preget FN-forhandlingene. I år er det forsiktig optimisme igjen.

Først og fremst skyldes det at to store land som tidligere var mest opptatt av å krangle, har snakket sammen. Under et møte i Beijing i november, tok Kinas president Xi Jinping og USAs president Barack Obama hverandre i hendene på å kutte utslipp. USA vil kutte med 26 — 28 prosent fra 2005-nivå innen 2025. Kina skal øke andelen fornybar energi og nå utslippstoppen innen 2030. Diplomater, politikere og klimaforskere mener dette kan blåse liv i klimaforhandlingene. De to landene står for nesten halvparten av verdens klimagassutslipp.

Det politiske gjennombruddet skjer samme høst som FNs femte klimarapport tegner dramatiske framtidsscenarier og slår fast med 95 prosent sikkerhet at menneskelig aktivitet har skylda for økningen av CO2 i atmosfæren. Det skjer mens klimaendringene merkes i stadig større grad i form av flom og tørke. Det skjer etter at EU-landene lover 40 prosents utslippsreduksjon. I en tid der kineserne er i ferd med å kveles av luftforurensing. I det kull- og oljeprisene faller og fossilbransjen begynner å skjelve. Det skjer samtidig med at USA gjør seg mindre avhengig av kull og finner sin egen, mer klimavennlige skiferolje- og gass. Det skjer samme høst som rapporten New Climate Economy viser at konflikten mellom vekst og klimahensyn er oppkonstruert. Mens solenergi blir konkurransedyktig og batteriteknologi brer om seg. Verden er annerledes enn den var i 2009.

Men selv om mye går riktig vei, er det fryktelig langt igjen. På klimakonferansen i Warszawa i fjor ble det bestemt at alle land skal innmelde nasjonale bidrag innen første kvartal 2015. I Lima skal det besluttes hva disse målene skal innebære. Her er det ulike tolkninger. Norge, andre i-land og noen av de minst utviklede landene, ønsker klare, sammenlignbare utslippsmål og beskrivelser av hvordan disse skal nås, slik at det blir mulig å måle om det totale antallet tonn redusert CO2 blir tilstrekkelig. De vil at alle skal bidra etter evne når det gjelder utslippsmål og finansiering, og vil ivareta klimafinansiering og klimatilpasning i andre deler av avtalen. Mange av u-landene vil derimot ha klimatilpasning og klimafinansiering inn i de nasjonale målene, og gjøre kravene om mål og rapportering mer fleksible - vagere. Etter at Kina gikk med på forpliktelser sammen med USA, ligger presset nå på de nest største utslipperne, Brasil, India og Sør-Afrika. I-landene mener at disse tre i realiteten er mellominntektsland som må ut av u-landskategorien og ta større ansvar. Det ligger også et press på i-landssinkene Australia og Canada.

For å smøre forhandlingene, legger i-landene mer i det grønne fondet. Tine Sundtoft har fylt Lima-kofferten med 1,6 milliarder kroner. Takket være blant andre USA, Japan og Norge, nærmer fondet seg målet om ti milliarder dollar. En diskusjon som kommer er hvorvidt Paris-avtalen skal være folkerettslig. Norge mener at den bør være det. Men flere av de store landene, som USA, har problemer med det. Obama kan ikke skrive under på en folkerettslig avtale og få det gjennom i Kongressen. Det er viktigere å få med de store utslippslandene enn at avtalen er folkerettslig. Den folkerettslige Kyoto 2-avtalen er ratifisert av så få land at det tilsvarer bare ti prosent av utslippene. Skrekkscenariet er å ende opp en klimaavtale som få er med på og der forpliktelsene er for svake til å nå det globale klimamålet.

KOMMER I DAG: Klimaminister Tine Sundtoft ankommer Lima i dag. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix.
KOMMER I DAG: Klimaminister Tine Sundtoft ankommer Lima i dag. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix. Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling