Den franske økonomen og forfatteren Thomas Piketty er i Norge i dag.  Foto: John MacDougall
Den franske økonomen og forfatteren Thomas Piketty er i Norge i dag. Foto: John MacDougallVis mer

Piketty og den norske modellen

Norden atskiller seg fra mange andre land ved et relativt høyt skattenivå, sterk offentlig sektor og høy velferd. Dette har vært viktig for utjevningen.

Meninger

Thomas Piketty er i Norge i dag for å lansere sin bok «Kapital i det 21 århundre» på norsk. Boka sammenfatter et stort forskningsarbeid og har gitt et viktig bidrag til samfunnsdebatten om inntektsfordeling og skatt i vestlige land. 

Boka beskriver hvordan de på toppen av formues- og inntektsfordelingen i vestlige land har trukket fra resten de siste tiårene, slik at fordelingen nærmer seg den svært skjeve fordelingen vi hadde tidlig i forrige århundre.

Piketty peker på at en viktig årsak til utviklingen er redusert skatt på arv, på formue og på høye inntekter, som har gjort det lettere å akkumulere store formuer. Han peker på at handelsliberalisering har bidratt til skattekonkurranse og at også hemmelighold har gjort det vanskeligere å skattelegge kapital. De økte forskjellene skyldes ikke bare økte kapitalinntekter, men også at lønnsforskjellene øker kraftig. 

Piketty foreslår blant annet arveavgift og å øke skatten på formue, helst gjennom et internasjonalt samarbeid for å bryte trenden mot stadig økende konsentrasjon av formue.

Også i Norden har de med høyest inntekt og formue trukket fra, men i mye mindre grad enn i de fleste land. I perioden 1975-2007 hadde 1 prosenten med høyest inntekt 47 prosent av samlet vekst i inntekter før skatt i USA, 37 prosent i Canada og over 20 prosent i Storbritannia og Australia. I Norden og en del andre europeiske land er denne økningen 10 prosent og under.

Fra 1980 til 2012 økte inntekt før skatt i USA for den 1 prosenten med høyeste inntekt fra 8 prosent av samlet inntekt til 20 prosent i Norge, i Sverige og Finland er andelen økt fra rundt 5 prosent til 7-8 prosent. I Danmark og Nederland er andelen rundt 6 prosent.

Piketty peker spesielt drivkrefter mot større ulikhet i USA og Frankrike, men diskuterer ikke hvorfor utviklingen i Norden er forskjellig fra utviklingen i spesielt de angelsaksiske landene. 

Det er et annet forskningsprosjekt som har studert særtrekkene ved Norden, nordisk modell og inntektsfordelingen denne bidrar til. NorMod - prosjektet ble initiert av nordiske sosialdemokrater og LO-ere - men gjennomført av nordiske forskere, med FAFO i en sentral rolle.

Norden atskiller seg fra mange andre land ved et relativt høyt skattenivå, sterk offentlig sektor og høy velferd. Dette har vært viktig for utjevning. Dette har også vært grundig belyst tidligere.

Det NorMod-studien peker på som særmerker Norge og Norden i forhold til andre industriland, når det gjelder institusjoner, er organiseringen av arbeidsmarkedet. Det er sterke organisasjoner både på arbeidstaker- og arbeidsgiversidene.

Det er høyt medlemskap i fagforeninger og tariffavtalene dekker bredt, og er også i stor grad normgivende på områder utenfor tariffsystemet. Dette legger grunnlag for at det kan skje stor samordning av lønnsutviklingen. [sitat=1, left]

Det er de små lønnsforskjellene som først og fremst skiller lønnsinntektene i Norge og Norden fra mange andre industriland.

En koordinert lønnsdannelse
jevner ut lønningene, og har også god likestillingseffekt. NorMod viser at likestilte samfunn også fungerer best økonomisk.

I Norge har vi frontfagmodellen, som bidrar til parallell lønnsutvikling mellom sektorer, og til små lønns- og inntektsforskjeller. I Norge har vi også opprettholdt inntektsfordelingen mellom arbeidskraft og kapital over tid.

Et organisert arbeidsliv er en nødvendig forutsetning for en koordinert lønnsdannelse, med sentral styring og lokal fleksibilitet, og hvor lønningene i den nedre og midtre del av lønnsskalaen over tid blir høyere enn ren lokal og individuell fastsetting av lønn vil gi.

Koordineringen gjør det også lettere å opprettholde høy sysselsetting og lav ledighet. Det er imidlertid ingen selvfølge at dette skal opprettholdes over tid.

NorMod-prosjektet viser at arbeidslivspilaren i den nordiske modellen, som har bidratt til små forskjeller er under sterkt press. Det skjer gjennom stor arbeidsinnvandring og sosial dumping, konkurranseutsetting og endringer i arbeidslivet- og organiseringen, som reduserer organisasjonsgraden. 

Også endring i næringsstruktur bidrar. I Sverige har høyrepolitikere aktivt bidratt til å svekke fagbevegelsen. I Norge vil forslag om midlertidige ansettelser kunne gi endrete maktforhold i arbeidslivet.

Det er avgjørende ,for å opprettholde små inntektsforskjeller, at vi hegner om og ikke undergraver det organiserte arbeidslivet. Det er et minst like viktig bidrag som det å stanse skattekutt til de rike.

De nordiske landene havner øverst på internasjonale lister over vellykkede økonomier og samfunn. Internasjonale organisasjoner som OECD og IMF har gått fra å være kritiske, til å rose Norden. 

Det kommer stadig mer litteratur som peker på at økt ulikhet gir en rekke problemer, svekker framgang og investeringer i helse og utdanning, reduserer politisk stabilitet og reduserer sosialt samhold i det å møte økonomiske kriser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook