KJØNNSROLLER: Resultatet er at dagens jenter blir legar og advokatar, mens gutane, tja, begynner med pelsdyroppdrett. Illustrasjon: Flu Hartberg
KJØNNSROLLER: Resultatet er at dagens jenter blir legar og advokatar, mens gutane, tja, begynner med pelsdyroppdrett. Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

Rosa prinsesser og mannlege taparar

Dagens gutar blir ikkje laga for skule.

Meninger

Leikebutikk i julestria. Milde moses. Som om ikkje julehandel i iskaldt desemberregn var eit nattsvart nok konsept i seg sjølv: å presse seg inn i ein leikebutikk, på jakt etter gåver til sine nieser og nevøar, som i aldrane eitt til sju år allereie viser tendensar til å kunne bli anstendige, frie individ og nyttige samfunnsborgarar, berre for å bli sugd rett inn i eit kjønnssegregert univers av søte, lydige husmorjenter og tøffe, rampete piratgutar?

Jesus, surmaga raudstrømpeoppgulp no igjen, tar det aldri slutt, kvifor ikkje berre la gutar vere gutar og jenter vere jenter, i det minste i jula? Jo, fordi det er ikkje berre leiketøysprodusentane som har eit forklaringsproblem. Ei mengd studier gjort med videokamera viser korleis barnehagepersonale umedvite, men systematisk forskjellsbehandlar gutar og jenter. Gutar får merksemd og taletid mens jenter blir ignorert og hysja på. Gutar får hjelp til å kle på seg, mens jenter må klare seg sjølve. Gutar «tar rommet» mens jenter blir gjort til personalets små hjelparar.

Men mens den offentlege samtalen stort sett handlar om kva slik forskjellsbehandling gjer med jentene: blir dei meir tilbakehaldne som eldre, eventuelt besatte av eigen utsjånad som eit desperat rop om merksemd? - har ein altfor sjeldan stilt spørsmålet: kva gjer det eigentleg med gutane?

Helga Aune, pionér innan likestillingsforsking, no direktør i advokatfirmaet PwC, stiller nettopp dette spørsmålet i ein artikkel i Bedre skole nr 3/14. Svaret ho antyder er urovekkande. I dag har gutane lågare karaktergjennomsnitt enn jentene, dei droppar ut av skulen, og er i mindretal på høgare utdanning. Kven skulle for kort tid sidan trudd at det i dag i fullt alvor blir diskutert å kvotere inn mannlege studentar til veterinær-, tannlege- og psykologistudiet for å sikre at det i det heile skal finnast innslag av testosteron ved desse tidlegare mannsbastionane?

Og som Aune påpeikar: kva hjelper det med kvotering, når den nye verkelegheita ved universiteta kan vere resultat av det som har skjedd i barnehage og grunnskule? I dag blir val av studieretning tatt tidleg i tenåra. Ein svikt i dei tidlege, avgjerande åra fører til ei skeivheit som ein ikkje klarer å rette opp att seinare - og resultatet er at dagens jenter blir legar og advokatar, mens gutane, tja, begynner med pelsdyroppdrett.

Kva for svikt er det snakk om? Aune kjem med følgjande observasjon: «Når guttene av sine mødre blir sendt ut for å rase fra seg ‘fordi gutter har så mye energi’, mens jentene må være snille og rydde før de får gå ut, så er det guttene som går glipp av kompetanse som disiplin, å følge beskjeder og å samarbeide. Tilsvarende hvis dette blir et mønster i skole eller barnehage, at de bråkete guttene slippes ut i fri lek, mens de modne (jentene) får gjøre førskoleoppgaver. Da er det guttene som går glipp av opplæring i konsentrasjon og læringssituasjonen.»

I intervju med barn, der dei fortel om leik og aktivitetar, har Aune funne at barnehagetilsette støttar opp under, snarare enn å motarbeide tradisjonelle kjønnsrollemønster. Dei vaksne avviser problemstillinga med at «no har vel likestillinga kome langt nok» - noko dagens store andel mannlege skuletaparar altså avkreftar.

I andre studier har ein sett at mens gutar blir oppfordra til aktiv, fysisk leik, blir jenter oppfordra til roleg, verbal leik - noko som gir betre språkleg kompetanse og som gjer dei betre rusta til det som ventar dei i skulen. «Det skumle spørsmålet», skriv Aune, «er om gutter får like muligheter som jenter i barnehagene og skolene, når gutter systematisk har lavere karaktergjennomsnitt etter grunnskolen». Det er vanleg å hevde at dagens skule ikkje er laga for gutar, men kan det vere motsett: at dagens gutar ikkje blir laga for skule?

Tilbake i leikebutikken. For kva for ei verktøykasse skal ein eigentleg velge når niesa di drøymer om å bli snekker, gjerne ikledd prinsessekjole, og alle verktøykassane har bilete av gutar og menn på seg? Ikkje at ho bryr seg, ho er fem år og når du spør henne kva besteveninna hennar heiter svarer ho Åsmund. Og kva for eit leikefly skal ein kjøpe til nevøen, når favorittfargen hans er rosa, og alle flya er blå? Skal ikkje leiketøysprodusentane snart få med seg at dagens barn shoppar identitet som dei verste post-demografiske forbrukarar?

Det er iallfall termen forbruksanalyseselskapet Trendwatching bruker i sin novemberrapport om det som no skjer, og som viser at julehandelen kan bli meir komplisert enn kva Elkjøps julegåvehjelpar skal ha det til (nettbrett til far og kjøkkenmaskin til mor). Folk oppfører seg nemleg ikkje som før: no er det for eksempel ikkje lenger gutar på fjorten som utgjer majoriteten av dataspelarar, men damer på førti - ikkje slik å forstå at det brått finst ein hær av kvinner som ofrar familie og jobb for å kunne spele Call of Duty på fulltid, men derimot ein hær av travle damer som slappar av med mobilspel mellom slaga, slik som Erna Solberg (Candy Crush) og Trine Skei Grande (Pet Rescue).

Tradisjonelle segmentmarkørar som alder og kjønn er i oppløysing, splitter nye forbruksmønster dukkar opp, og folk har større fridom enn før til å bygge sine heilt personlege identitetar. Skal leiketøysprodusentane henge med i tida, er rosa leikefly ein god start. Sørg berre for at sonen din har rydda tallerkenen sin av bordet før han får ta det i bruk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.