Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Føl vårt hvite raseri!

Afrikanere drukner i Middelhavet på flukt fra krig og fattigdom. Samtidig påstås det at Norge nærmest blir et diktatur hvis man ikke kan omtale den typen folk som drukner som «negere».

Hat av det «korrekte»:  «Den mest ekstreme formen som hatet mot det «politisk korrekte» har, er trolig den svenske nazisympatisøren Dan Park. Park opplever økende støtte,for sine postere av Hitler som Kristus, Breivik som moteikon og afrikanere som lynsjede. Foto: Drago Prvulovic/NTB Scanpix
Hat av det «korrekte»: «Den mest ekstreme formen som hatet mot det «politisk korrekte» har, er trolig den svenske nazisympatisøren Dan Park. Park opplever økende støtte,for sine postere av Hitler som Kristus, Breivik som moteikon og afrikanere som lynsjede. Foto: Drago Prvulovic/NTB Scanpix Vis mer
Debattinnlegg

Det er paradoksalt at etniske nordmenn som blir så inn i margen forarget over at noen misliker ord som «neger», ofte har liten forståelse for at de omtalte menneskene kan ha et problem med det. Slik opererer man med maksimal forståelse av betydningen av et perifert anliggende for en selv, og med minimal forståelse av betydningen for menneskene som så ofte blir behandlet i tråd med ordbruken.

Et slags høydepunkt var da språkprofessor Finn-Erik Vinje mente at mennesker som er født med «lyter» må godta at flertallet - vi lytefrie - lager ord for å betegne dem. Alt annet er utålelig politisk korrekt. Dermed må ikke bare lytefulle svarte mennesker godta de merkelappene den hvite majoriteten foretrekker. Kortvokste må godta at de kalles «dverger», og venstrehendte må forbli «keivhendte». Ingen nåde skal vises, ingen empati, ingen selvkritikk. Språkprofessoren gir oss slik en språknorm fra navlebeskuelsens glansdager. Med andre ord: Etter noen hundre år med hvit undertrykkelse, klarte vi å få til noen tiår med sånn delvis selvransakelse, og så var det tydeligvis nok. Så var det faktisk rent for mye for noen av oss. Så ble vi både lei og aldri så lite forbannet. Føl vårt hvite raseri!

En profilert kunsthistoriker gikk nylig så langt som å hevde at det blir et «diktatur» hvis man må ta hensyn til slike ting som hva folk selv ønsker å bli kalt. At Sverige langt på vei er å regne som et totalitært land, antydes oftere i norsk debatt. Dette vitner om et lite gjennomtenkt forhold til både språk og politikk. Det kan tvert om hevdes at vi lever i det frieste samfunnet som noen gang har funnes. Men frihet er mer komplekst enn noen gjør det til. Frihet er ikke ensbetydende med et samfunn hvor alt slippes løs. Reell frihet forutsetter et lovregulert samfunn hvor vi etter beste evne avstemmer ulike interesser og behov etter fellesskapet og mangfoldet, så alle skal få så stor reell frihet som mulig. Reell frihet forutsetter også at vi aldri ser det arbeidet som avsluttet.

Det politisk korrekte beskrives gjerne som om det håndheves av et tankepoliti. Men det finnes ikke noe tankepoliti. Det finnes tanker, og så finnes debatt hvor vi uttrykker våre tanker. Det finnes småsinte kronikker, som denne. Det er faktisk det hele. Et diktatur er det ikke. Skulle du velge å bruke krenkende ord om dine medmennesker, vil familien din likevel til enhver tid vite hvor du befinner deg, og ingen gråter i forferdelse over din skjebne. Og før noen sier at det som skjer her til lands er like ille som i et skikkelig diktatur, og kanskje til og med verre, fordi man risikerer å bli møtt med en skarpt skrevet kronikk, eksempelvis som denne, så la meg si: Nei, det er ikke det samme. En skarpt skrevet kronikk er ikke det samme som elektroder i en mørk kjeller i et hemmelig fengsel og familiemedlemmer i sorg. Det er bare ikke det. Dette er ikke et diktatur, og det er ikke i ferd med å bli det. Hvis man tilfeldigvis er en godt voksen hvit mann som vurderer å kalle et av landene i vår umiddelbare nærhet for et diktatur, delvis med unntak av Russland, så kan man godt ta fem minutter til å tenke igjennom om man har ligget forslått og gråtende på et jordgulv den siste tiden. «Take a reality check», som det heter.

Ideen om det «politisk korrekte» har blitt vårt tids kanskje mest slagkraftige politiske klisjé. Uttrykket gjentas daglig som en erstatning for konkrete formuleringer og gode argumenter. At noe er «politisk korrekt», anses av mange å utgjøre et både gyldig og godt argument for hvorfor det nødvendigvis må være feil. Aldri har så mange mennesker gjentatt et uttrykk så mange ganger for å utgyte så mye mishag for en så smålåten kampsak. Den mest ekstreme formen som dette hatet mot det «politisk korrekte» har fått så langt, er trolig den svenske nazisympatisøren Dan Park. Park opplever nå økende støtte, spesielt i Danmark, for sine postere av Hitler som Kristus, Breivik som moteikon og afrikanere som lynsjede. For noen - spesielt høyreekstremister, men ikke dem alene - er dette herlig ironisk.

Selvsagt kan det politisk korrekte gå for langt. Når noen har begynt å si at «minoritet» er et problematisk ord, får jeg også problemer med å uttrykke meg. Men du verden, det kan være for lite av det også. Det er for lite når vi har et regjeringsparti som mener at Norge islamiseres. Det er for lite når en partileder kan snakke om å «busse ut» romfolk og framstille flertallet av asylsøkere som kriminelle, og likevel bli nest høyest rangert i landets regjering. Det er for lite når en stortingsrepresentant som før 22. juli anklagde Arbeiderpartiet for «svik», fortsetter med den samme anklagende og katastrofepregede retorikken i åra etter.

Hvis det å være «politisk korrekt» eksempelvis skulle bety at vi behandler barn som mål, heller enn middel, ja da er behandlingen av asylbarna ikke politisk korrekt, men politisk korrumpert. Hvis det å være «politisk korrekt» eksempelvis skulle bety at vi behandler alle mennesker med verdighet og respekt, ja, så er tiggeforbud ikke politisk korrekt, men politisk opportunistisk, og simpelthen politisk stygt. Hvis det er «politisk korrekt» å la desperate asylsøkere komme ut av kirkeasylet i julehøytida, så er regjeringens kamp mot kirkeasylet, og stengningen av dørene når vi andre spiser oss dvaske, politisk ubarmhjertig. Og likevel klager noen over at det politisk korrekte nærmest har jerngrep på landet.

Vi har ikke prøvd ut demokratiet så lenge, og har faktisk begrensede erfaringer med hvilke muligheter en demokratisk offentlighet har for å ødelegge seg selv. Er det tenkelig at den snakkende klassen på sikt kan snakke demokratiet i knas? Er det mulig at vi gradvis kan komme til å tro at vi lever i demokratiets endetider, fordi vi prater og sleiver oss inn i en parallell virkelighet, og at innbilning kan bli virkelighet? Hvor mye kan man skade demokratiet gjennom slagordpreget tenkning?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling