I Norge utsettes eldre personer for krenkelser og omsorgssvikt i en så stor grad at helsemyndighetene er alvorlig bekymret for deres situasjon. Beskrivelser av ulovlig tvang, frihetsberøvelse, nedlatende behandling og spesielt underernæring, er kjente gjengangere både i tilsynsrapporter og i avisoppslag. Det er lite trolig at rapportene og de pårørendes opplevelser tar feil. Så, hva kan grunnen være til at vi slutter å se på eldre skrøpelige medmennesker som verdige mennesker, som vi skal møte med verdighet og respekt?  

Flere mekanismer ligger bak respektløs behandling av eldre personer. Det pekes på at det fins knapphet på ressurser i velferds-­Norge, at vi ikke har nok penger, hender som kan hjelpe og trøste, eller tid til å ta oss av alle som blir skrøpelige med økende alder. Et annet argument som anvendes er at antallet eldre skrøpelige personer øker, nærmest tsunamilignende. Begrep som eldrebølgen er en hyppig brukt metafor, og det skapes bilder av overfylte sykehjem, eldre på korridorer i sykehus, det vil si eldre som fyller opp alle senger i våre institusjoner, og som er i veien for andre mer verdige trengende. Riktignok stiger antall eldre i Norge. De neste 20 årene vil det bli mange flere av dem. Det er våre fedre og mødre, våre politikere, ja rett og slett du som leser og vi som skriver kronikken. Vi tror ikke at det er på dette området skoen trykker.  Vi kan lett regne ut hvor mange gamle det blir i Norge de neste 50 årene, vi kan også kalkulere hvor mange som vil trenge hjelp, og vi kan regne ut hva det koster, og omsorgen kan planlegges ut fra det. Og vi har råd!  Det er dessverre fremdeles en utbredt oppfatning om at de fleste gamle personer er skrøpelige, ensomme mennesker med dårlig råd og lite livslyst, at alderdommen er et ork slik det ble uttalt av en prest i Oxford for mer enn 400 år siden: «after seventy years all is trouble and sorrow» . Yoko Ono, enken til John Lennon uttalte da hun var om lag 70 år: «First I had racism, then sexism, now it´s ageism». Hun peker på de utbredte negative stereotypiske bildene som karakteriserer personer på 60-­?70 år og oppover, «alderismer». I en stor amerikansk undersøkelse av hvite barns oppfatninger av alderdommen, fant man at barna i denne undersøkelsen syntes at det å bli gammel var verre enn det aller meste man kunne forestille seg. Å bli eldre synes å toppe «versting»-­?statistikken hos en oppvoksende generasjon. «De negative aldersstereotypier er unike ved at de som er bærere av dem, selv en dag skal bli utsatt for dem.» Alderismene blir til selv?stereotypier, dette preger vår generelle holdning til gamle mennesker og kan være en av grunnene til at vi møter de som er eldre enn oss selv med manglende respekt og nedlatende behandling.