Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Pensjonsfelle for uføre

Uføre taper flere titusener i alderspensjon på nye regler vedtatt av Stortinget.

De nye reglene om alderspensjon vil straffe seg for den fjerdedelen av befolkningen som er uføre før de blir alderspensjonister. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
De nye reglene om alderspensjon vil straffe seg for den fjerdedelen av befolkningen som er uføre før de blir alderspensjonister. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Meninger

I det siste har det vært mye oppmerksomhet rundt den skammelige behandlingen mange uføre utsettes for. Forslaget til å kutte i barnetillegget for uføre, og det tapet mange uføretrygdede får hvis de har gjeld, har blitt dekket grundig av mediene, og bidro til at regjeringen ble presset til delvis å snu i saken om kutt i barnetillegget.

Samtidig har Stortinget vedtatt endringer i uføres alderspensjon som har gått under radaren på de fleste, til tross for at endringene vil gi dramatiske utslag for mange uføre. I praksis innebærer endringene at det i enda større grad enn før straffer seg å være syk og ufør. Ikke bare straffes uføre ved at de lever på 66 prosent av inntekten de hadde da de var friske og arbeidsføre, med de nye reglene for alderspensjon får de enda mindre å rutte med når de når pensjonsalder.

De urettferdige utslagene av de nye reglene kan illustreres ved et tenkt eksempel der de tidligere kollegene Per og Kari møtes i pensjonistforeninga over en øl noen tiår fram i tid. De to har jobbet i samme bedrift for samme lønn, men mens Kari jobbet fulltid fram til hun fylte 67 år og gikk av med pensjon, fikk Per kreft og ble ufør da han var 60. De to prater om hva de har i pensjon over halvliteren. Når de reiser seg for å gå, tar Kari resolutt regninga.

Både Per og Kari
hadde 450.000 i årslønn da de jobbet sammen. Siden Per fikk kreft og ble ufør, mottok han 66 prosent av årslønna i uføretrygd fram til fylte 67 år, altså 297.000 kroner i året. Etter at de begge har trådt inn i pensjonistenes rekker, får Per en alderspensjon fra folketrygden på 195.000 kroner i året. Siden han er ufør har han ikke rett til avtalefestet pensjon, AFP.  Kari, som har AFP i tillegg til alderspensjon fra folketrygden, får utbetalt til sammen 260.000 kroner i året i pensjon. Per og Kari har i tillegg obligatorisk tjenestepensjon (OTP), men den vil ikke gi mer enn omtrent 1500 kroner i måneden i 10 år.  

La oss se nærmere på hva som er årsaken til at Pers alderspensjon blir 65.000 kroner lavere enn Karis. En viktig del av pensjonsreformen var at den såkalte besteårsregelen ble erstattet med alleårsregelen. Mens pensjonen tidligere ble beregnet ut fra inntekten din i de tjue årene du tjente mest i løpet av livet, beregnes den i dag, for alle født etter 1963, ut fra inntekten din i alle år fra du er 13 år til du går av med pensjon. Uføre har full opptjening av pensjon mens de mottar uføretrygd, men bare fram til det året de fyller 61. Det betyr at Kari, som er i full jobb fram til hun fyller 67 år, tjener opp pensjon fram til hun blir pensjonist. Per, derimot, som er ufør, slutter å tjene opp til pensjon når han er 61. Dermed blir pensjonen hans betydelig mindre enn Karis.

Per får altså en kraftig økonomisk smell i 67-årsgave, ved å gå fra uføretrygd på 297.000 i året, til alderspensjon på 195.000 kroner. Med dagens skatteregler går han fra en årlig utbetaling etter skatt på rundt 228.000 kroner i uføretrygd, til 187.000 kroner i alderspensjon, et kutt på mer enn 40 000 kroner. Beregningene her baserer seg på at full levealdersjustering blir innført, i tråd med den mørkeblå regjeringas ønske. Videreføring av halv levealdersjustering vil eventuelt bedre Pers alderspensjon med noe over 10.000 kroner i året. Med dagens pensjonsregler, som nå er under avvikling, ville Per som enslig få pensjon omtrent på samme nivå som uføretrygden, noe som ville utgjort en årlig utbetaling på om lag 210.000 kroner etter skatt. Dersom Per ikke har gjeld, ville han fått mindre enn den nye uføretrygden, men mer enn ny alderspensjon.

Er Pers inntektsnivå lavere, la oss si en sluttlønn på 350 000 kroner, vil ikke endringene verken i trygdenivå eller pensjonsnivå bli store. Med en slik inntekt vil uansett både trygd og pensjon, som nå, ligge bare få tusenlapper over minstepensjonsnivå. Er derimot inntekten bedre, la oss si 530.000 i året, vil tapet ved overgangen fra uføretrygd til alderspensjon bli enda større, over 60.000 kroner i året etter skatt. Den store forskjellen på uføretrygd og alderspensjon skyldes både nye regler for uføretrygd, levealdersjustering og de nye opptjeningsreglene for alderspensjon for uføretrygdede. Stortingsrepresentantene visste at  endringene ville innebære betydelige kutt da de vedtok regelverket. I utredningen av forslaget de stemte over, kunne de lese følgende: "For at utgiftene til alderspensjon til personer som har mottatt uføretrygd skal være om lag som ved en videreføring av dagens opptjeningsmodell, må opptjeningen stanse ved om lag 65 år." Likevel vedtok Stortinget å stanse opptjening av uføres alderspensjon det året man fyller 61.

Rettferdig pensjon? Når vi vurderer kvaliteten på pensjons- og trygdesystemet vårt, er det selvfølgelig viktig å se på om ytelsene er på et nivå som sikrer en viss levestandard. Men det er også viktig å vurdere om systemet oppleves som rettferdig. Kari, som står i full jobb fram til hun fyller 67 år, har en lønnsinntekt som er 50 prosent høyere enn Pers uføretrygd. Det er i seg selv en god motivasjon til å jobbe. I tillegg får hun også høyere alderspensjon, resten av livet. Vil Per og Kari finne det rettferdig at hun har vesentlig bedre pensjon enn ham når den eneste forskjellen mellom de to er at Per fikk kreft da han var 60? Hadde Per og Kari jobbet i offentlig sektor, ville det vært annerledes. Offentlig tjenestepensjon har fremdeles en helt annen solidarisk innretning, og med en slik pensjon ville Per og Kari hatt samme alderspensjon fra de var 67 år. Slik var også folketrygden før. Den solidariske innretningen er et viktig element ved offentlig tjenestepensjon, som gjør den verdt å forsvare. Politisk er det en viktig diskusjon hvor hardt vi skal straffe den fjerdedelen av befolkningen som er uføre før de blir alderspensjonister. Er det ikke nok at Kari tjener mer enn Per de årene hun faktisk står i arbeid? Spørsmålet er om vi skal akseptere at alvorlig sykdom, skade eller annen arbeidsuførhet skal straffes økonomisk hele livet ut, slik stortingsflertallet beklageligvis har gått inn for.  

Saken er sampublisert med Manifest Tidsskrift

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling