KRITISERES: Kirsti Bergstø kritiserte lørdag Karl Ove Knausgårds uttalelser om kvinner og sex. Hun burde lese seg opp, mener Harald Eia.
KRITISERES: Kirsti Bergstø kritiserte lørdag Karl Ove Knausgårds uttalelser om kvinner og sex. Hun burde lese seg opp, mener Harald Eia.Vis mer

Forbudte følelser

Knausgård skriver om det mange av oss synes er vanskelig å innrømme at vi tenker og føler.

Debattinnlegg

Når du møter et annet voksent menneske, tar du da en kjapp vurdering om du synes han eller hun er fysisk tiltrekkende? Tenker du i et glimt på om du kunne ha ligget med vedkommende, og lurer til og med på hvordan det ville ha vært å gjøre det? Hvis du tenker sånn, er ikke SV partiet for deg. SV mener nemlig slike tanker vitner om «et håpløst menneskesyn».

I anledning et podkast-intervju i Expressen med Karl Ove Knausgård, laget Dagbladet en sak om at Knausgård mente at alle menn som møter en kvinne lurer på hvordan det er å ligge med henne. På lørdag ble så SV's stortingsrepresentant Kirsti Bergstø intervjuet om denne uttalelsen til Knausgård. Her stemplet Bergstø tanken om en erotisk understrøm i mange menneskelige møter som «et hårreisende utsagn» som kan sammenlignes med å tro at «alle menn som henter posten lurer på hvordan det er å stikke tissen inn i brevsprekken». Men Knausgårds ytring er ikke bare dum, understreket SV-representanten. Den er farlig. «Den slags tankegods» advarte hun, «hindrer likeverd og likestilling».

Personlig synes jeg ikke det gjør noe at en stortingsrepresentant benekter og fordømmer alt det rare og upassende som rører seg i det menneskelige sinn. Det er jo ikke i egenskap av menneskekjennere våre politikere er valgt inn på Stortinget. Jeg synes heller ikke det er så farlig at en SV-politiker i praksis er uenig med sitt eget partiprogram som løfter frem viktigheten av å «utfordre etablerte sannheter og sprenge grensene for hva som er normalt og akseptert». For hvem ønsker vel innerst inne å utfordre det man har etablert som en sannhet? For eksempel Bergstøs «sannhet» om at vi mennesker slett ikke går rundt og vurderer hverandre som mulige ligg.

Det jeg derimot synes er urovekkende, er at en stortingspolitiker ikke setter seg ordentlig inn i sakene hun uttaler seg om. For Bergstø kan umulig ha hørt på Knausgård-intervjuet hun bruker sin tid og vår offentlighet på å fordømme.

Bergstø sier at Knausgård «framstiller alle menn så neandertalske at de tenker med tissen i alle livets sammenhenger». Men samtalen på podkasten handler ikke om noe så banalt som at menn tenker på sex hver gang de møter en kvinne. Den handler om hva det er vanskelig å snakke offentlig om.

På podkasten forteller Knausgård om at han synes det er interessant med det som ligger i spennet mellom hva man bør tenke og hva man faktisk tenker. I feltet mellom hva vi bør gjøre og hva vi virkelig gjør. I den anledning kommer han inn på en episode på Litteraturhuset i Oslo, hvor han satt på scenen og sa at alle menn vurderer hvordan det ville ha vært å ligge med de kvinnene de møter.

«Så tenkte jeg etterpå at dette kunne jeg faktisk ikke sagt i Sverige» forteller Knausgård på podkasten, «Da ville de faktisk ha buet. Og det synes jeg er veldig interessant». Poenget er altså ikke, som Bergstø tror, å fremme «kontroversielle standpunkt» eller «å framstille menn nærmest som dyr». Poenget til Knausgård er å finne ut hvorfor det er ubehagelig å snakke høyt om denne hypotesen om menns erotiske strøtanker: «For er det sånn eller er det ikke sånn? Eller er det bare meg eller er det alle? Og hvorfor kan vi ikke si det?»

Knausgård skriver om det mange av oss synes er vanskelig å innrømme at vi tenker og føler. Mens Bergstø mener dette vitner om «et håpløst menneskesyn», er det andre som er sjeleglade for forfattere som orker å se det menneskelige i hvitøyet. Det var derfor en kvinnelig leser skrev i kommentarfeltet på en bokblogg: «Takk, Karl Ove Knausgård, du har fått meg til å føle meg mindre alene».

Det er også derfor Knausgård, og ikke en som skriver om menneskene slik Bergstø mener vi burde være, er blitt en forfatter som leses med interesse og vekker følelser verden over. SV har nå en velgeroppslutning på 3,5 prosent, under sperregrensen. Hvis SV ønsker å bli et parti flere kan føle noe for, vil jeg anbefale stortingsrepresentant Bergstø å bruke mer tid på realitetene og mindre tid på trangsynte, slurvete utspill basert på skumlesing av avisa.