VI HAR ALLE VÅRE hemmelige, lett perverse gleder. En av mine mest uskyldige sådanne, er å nyte interiørporno. Jeg foretrekker den aller kjedeligste og mest kjønnsløse sorten: De norske eller nordiske magasinene, som er glanset bare på papiret.  

Favorittene heter Bonytt og Bo Bedre, interiørpressens moralestetiske svar på Playboy og Penthouse, garantert fri for alt som kan være sexy, moro eller dunkelt. Alt du ser i disse bladene er sunt for deg. Stjel ideene - og bli et bedre menneske. Helt til du går på veggene og skriker som en unge: Går det ikke i HELVETE an å få det litt KOSELIG her?  

Jeg har nå sikkert sett 10000 «inspirerende» hjem «preget av en typisk skandinavisk enkelhet». Der de «ulike matte gråtonene gir karakter til rommene», slik at man slipper å ty til noe så desperat som veggfarger eller familiebilder. I denne verdenen er hele spekteret av menneskelige følelser representert. Fra A til B.  

HVEM BOR i disse hjemmene? En svært behersket rase. Når de er glade, er de «glade i rene linjer». Når de viser svakhet, er det bare sin «svakhet for designklassikere». Når jula kommer, kniper de sammen i heroisk motstand mot pyntepresset: «Rødt er fraværende, nissene bor på barnerommet og resten av Kristinas leilighet er bare helt diskré julepyntet med skarpe grafiske linjer og et streif av pasteller og metaller.»