Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Europas annus horribilis

2014 ble et «annus horribilis» - et forferdelig år - for Europa. Det var året da EUs konsensus-orienterte politikk kjørte i grøfta.

STØTTESPILLERE: Tsjetsjenske spesialstyrker er klare til å utføre «frivillige» militæroppdrag for de ordinære russiske styrkene om nødvendig. «Så lenge vi står sammen, er vi uslåelige», ifølge plakaten med Putins portrett. Foto: AP / NTB Scanpix
STØTTESPILLERE: Tsjetsjenske spesialstyrker er klare til å utføre «frivillige» militæroppdrag for de ordinære russiske styrkene om nødvendig. «Så lenge vi står sammen, er vi uslåelige», ifølge plakaten med Putins portrett. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): For andre år på rad ble den russiske presidenten Vladimir Putin i høst kåret til verdens mektigste av forretningstidsskriftet Forbes. Det er ikke vanskelig å argumentere for kåringen, men det var før rubel-kollapsen nylig. Konsekvensene av dette vet vi ennå ikke. Det vi vet er at den grunnleggende politiske tenking er annerledes i konsensus-prosjektet EU enn i det som mer og mer er Putins prosjekt, konfrontasjon. Der EU har som filososfi å søke konsensus, og skape vinn-vinn situasjoner, er internasjonal politikk i dagens Kreml et null-sum spill, der alle har blitt tapere. Mest av alt Russland selv.

FØR «DEN SVARTE TIRSDAGEN», da rubelen falt 20 prosent, framsto Putin som den tilsynelatende uovervinnelige. Han hadde spilt ut Vesten i Ukraina, i Midtøsten og i Kina. Han hadde utfordret USA med suksess, og stått imot alt press. Men etter dagen som allerede har fått sitt navn «den svarte tirsdagen», er Putin plutselig sårbar, en som med sin stahet og kompromissløshet kan være i ferd med å ødelegge sitt eget land. Ennå er det ingen politisk opposisjon å snakke om, men mange russere er sjokkerte over «den svarte tirsdagen», og ser for seg en bølge av konkurser, og en generell økonomisk nedgang, for alle økonomiske piler peker nedover.

SKYLDA LEGGES i stadig større grad på Putin, for selv om han forsøkte å bagatellisere konsekvensene av de vestlige sanksjonene på sin årlige maraton-pressekonferanse, er det mange som ikke er dummere enn at de ser sammenhengen. Blant annet så ser den allminnelige russer forkjellen på matbudsjettene, fordi prisen på mat har økt rundt 30 prosent siden Putin svarte med sine motsanksjoner og stanset importen av landbruksvarer fra Vesten i august. Og denne prisøkningen skjedde før «den svarte tirsdagen».

MEN VERKEN sanksjoner eller argumenter ser ut til å bite på Putin. Han avsluttet året 2014 med i invitere Nord-Koreas diktator Kim Jong-un til å feire 70-års-markeringen for seieren i 2. verdenskrig i mai neste år. Det blir Kims første utenlandstur etter mer enn tre år som en sjokkerende brutal og uforutsigbar leder. Man kan argumentere for at Russland har interesser av å bygge både jernbane og gassledning gjennom nord, til markedene i Sør-Korea, og at invitasjonen av Kim har et politisk rasjonale.

Men etter at en FN-rapport tidligere i år beskrev Kims Nord-Korea som spesielt utspekulert i sin overlagte ondskap, og at noe liknende ikke finnes i verden, framstår det å invitere Kim på fest bare som en annen måte å vise Vesten - og resten av verden - finger´n på.

DET MESTE tyder på at de som håper på forsonende toner fra Kreml ikke får sine nyttårsønsker oppfylt. Grunnen er det som ser ut til å være en grunnleggende konfronterende filosofi i dagens Kreml, kombinert med en fokrakt for prosjektet EU, og Barack Obama personlig. Det personlige forholdet er iskaldt, og Obama har beskrevet Putin som pøbelen bakerst i klasserommet som bare driver med faenskap. Det er kanskje ikke diplomati fra øverste hylle, men ikke så ulikt måten Putin har beskrevet seg selv på, som guttunge i Leningrad, i den autoriserte biografien «Den første person».

MEN SPILLET om Russlands framtid og rolle i verden er uoversiktlig.

Man skal for eksempel lytte til den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov. Han sa i høst at Vesten med sine sanksjoner vil ha regimeskifte i Russland. Med det sa han to ting, nemlig at sanksjonene biter, noe Putin nylig sa de ikke gjorde. Men han sa også at spillet om Russlands framtid kan bli veldig farlig. For hva vil et regimeskifte i Russland mest sannsynlig innebære? Et folkelig opprør vil trolig bli mye blodigere enn kuppet i Kiev i februar i fjor.

OG HVA VIL DET føre til hvis økonomien bryter sammen? Sjansene er mye større for et fascistisk populistisk opprør med snauskaller som jager «svartinger», som det heter her, enn et opprør ledet av demokratiske krefter med vestlige verdier. En annen løsning kan bli et rent militærdiktatur, med folk fra Putins aller innerste krets som i en gitt situasjon ser seg tvunget til å gjennomføre et kupp. Det var dette som var underteksten i Lavrovs advarsel til vestlige ledere, og som dreier seg om fornuften i sanksjonene.

2015 ligger an til å bli like dramatisk som 2014. Spenn setebeltene fast, for dette kan bli humpete.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling