Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Selvbestemt livsavslutning

I Norge utfører 40 leger dødshjelp årlig.

MORALSK: Moralsk sett er pasienten den som best vet når nok er nok. Det er ingen grunn for andre til å si: «Nei dette kan du ikke. Beklager!» skriver artikkelforfatteren.
MORALSK: Moralsk sett er pasienten den som best vet når nok er nok. Det er ingen grunn for andre til å si: «Nei dette kan du ikke. Beklager!» skriver artikkelforfatteren. Vis mer
Meninger

De medisinske framskrittene de siste tiårene hjelper utallige pasienter til et bedre liv, og mange blir friske igjen, eller i det minste kan mange oppnå lindring fra uutholdelige smerter. Men samtidig har disse framskrittene sine skyggesider, skyggesider som Foreningen Retten til en verdig død var den første til å synliggjøre da foreningen ble etablert i 1977 under navnet Landsforeningen Mitt Livstestament - retten til en verdig død.

Karsten Hytten og Svein Aarseth hevder at organisasjonen Retten til en verdig død har valgt en spesiell betegnelse på organisasjonen når de knytter pasienters verdighet til muligheten for selv å bestemme når de skal dø.

Den er ikke mer spesiell enn at Nasjonalt formidlingssenter i geriatris 12 punkter for hva en verdig død er, nevner at å vite når døden kommer, samt forstå hva en kan forvente er en del av hva som ligger i begrepet en verdig død. Videre nevnes å være i stand til å bevare kontrollen over det som skjer, å være i stand til å opprettholde verdighet og privatliv og ha kontroll over smertelindring og andre symptomer. NFG ble opprettet for å øke kunnskapen og kompetansen om helse og omsorg for eldre.

NFG legger også vekt på at å ha kontroll med hvem som er til stede og hvem som skal dele den siste stunden med pasienten er en del av verdighetsbegrepet. Endelig legges det vekt på at å få lov til å komme med ønsker som en vet vil bli respektert, er viktig.

Hytten og Aarseth skriver at behandlingsbegrensning er ofte omtalt som passiv dødshjelp, noe de mener er uheldig. Likevel opererer juristene med dette begrepet. Professor dr. juris Asbjørn Kjønstad sier i et foredrag «Juridiske grenser mellom aktiv og passiv dødshjelp» at ved aktiv dødshjelp tar «hjelperen» et bevisst valg om å avslutte livet ved å sette en dødbringende sprøyte. Formålet er at døden skal inntre. Ved passiv dødshjelp lar man sykdommen gå sin gang uten å sette i verk medisinsk behandling. Avbrytelse av en igangsatt behandling regnes også som passiv dødshjelp.

Når retten til selvbestemmelse i prinsippet blir juridisk respektert når det gjelder passiv dødshjelp, blir det etter min mening inkonsekvent å ikke respektere selvbestemmelsesretten når det er snakk om aktiv dødshjelp.

Lindrende pleie er en prosess der en gir tillatelse til å avslutte livet. Når avgjørelsen om dette er tatt, kan den ikke reverseres om en skulle angre seg. Jeg kan derfor ikke forstå at når en kompetent pasient gir slik tillatelse, hvorfor kan en like godt kan korte ned den smertefulle prosessen med å gi en sprøyte som avslutter livet med øyeblikkelig virkning om det er ønskelig.

Hytten og Aarseth sier at alle leger er forpliktet av legeetikken som bl.a. sier at legen forplikter seg til ikke å gi aktiv dødshjelp. Likevel finnes det leger i Norge som gir aktiv dødshjelp. Det viser en studie som Reidun Førde, professor i medisinsk etikk, og seniorforsker Olaf G. Aasland. Dette studiet viser at i Norge utfører 40 leger dødshjelp årlig.

I Nederland støtter over 90 prosent av legene hjelp til selvbestemt livsavslutning.

I NRKs program På bortebane samtaler Hadia Tajik med Jan Bernheim, en nestor i belgisk helsetjeneste. Han gir uttrykk for at det å hjelpe lidende pasienter med store smerte til en god død, gir en god følelse. I det samme programmet sier en belgisk parlamentariker, Jean-Jacques De Gucht, at moralsk sett er pasienten den som best vet når nok er nok. Det er ingen grunn for andre til å si: «Nei dette kan du ikke. Beklager!»

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling