De medisinske framskrittene de siste tiårene hjelper utallige pasienter til et bedre liv, og mange blir friske igjen, eller i det minste kan mange oppnå lindring fra uutholdelige smerter. Men samtidig har disse framskrittene sine skyggesider, skyggesider som Foreningen Retten til en verdig død var den første til å synliggjøre da foreningen ble etablert i 1977 under navnet Landsforeningen Mitt Livstestament - retten til en verdig død.
Karsten Hytten og Svein Aarseth hevder at organisasjonen Retten til en verdig død har valgt en spesiell betegnelse på organisasjonen når de knytter pasienters verdighet til muligheten for selv å bestemme når de skal dø.
Den er ikke mer spesiell enn at Nasjonalt formidlingssenter i geriatris 12 punkter for hva en verdig død er, nevner at å vite når døden kommer, samt forstå hva en kan forvente er en del av hva som ligger i begrepet en verdig død. Videre nevnes å være i stand til å bevare kontrollen over det som skjer, å være i stand til å opprettholde verdighet og privatliv og ha kontroll over smertelindring og andre symptomer. NFG ble opprettet for å øke kunnskapen og kompetansen om helse og omsorg for eldre.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger