Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Noen må snakke sammen

Samtalene i proffe «Kampen om tungtvannet» klinger ikke troverdig.

SAMTALER I STÅ:  «Kampen om tungtvannet» har mange kvaliteter, men samtalene høres i liten grad ut som levende mennesker som snakker sammen. Her diskuterer Axel Aubert (Stein Winge) med Hydro-direktør Bjørn Henriksen (Dennis Storhøi).
SAMTALER I STÅ: «Kampen om tungtvannet» har mange kvaliteter, men samtalene høres i liten grad ut som levende mennesker som snakker sammen. Her diskuterer Axel Aubert (Stein Winge) med Hydro-direktør Bjørn Henriksen (Dennis Storhøi). Vis mer
Kommentar

Krigen i NRKs storsatsning «Kampen om tungtvannet» raser videre, men kampen om tv-seernes territorium er foreløpig vunnet. 1,2 millioner tv-seere så første episode, og selv om den norske tv-seer i stor grad er å finne nettopp foran NRK 1 søndag kveld klokken ni, er det gode tall. Men så er det noen skyttergraver norsk drama ennå ikke har kommet opp av, og det skyver også «Kampen om tungtvannet» ned. Serien er ikke så god som den kunne vært. Problemet er, som så ofte, først og fremst manus.

Skjelettet står godt av seg selv: Den tyske vitenskapsmannen Heisenberg, som prioriterer å fremme vitenskapen fremfor å ta moralsk ansvar, settes opp mot den norske vitenskapsmannen Leif Tronstad, som gjør det motsatte. Pedagogisk og optimistisk skildres fysikk og krigsstrategier. Men forgrunnen blir for flat.

For replikkene i «Kampen om Tungtvannet» brukes i liten grad til å røpe noe om hovedpersonene, hvordan de reagerer og opptrer sosialt. Snarere er de oppramsing av opplysninger alle som er til stede trolig kjenner til («som dere kanskje har fått med dere, er tyskerne i byen»), gjenfortellinger av det som nettopp har hendt («Henriksen var her. Han ville forhøre seg om tungtvannet»), eller reinspikka usannsynligheter («Min berømte venn Nils Bohr», sier Heisenberg når han får øye på sin berømte venn Nils Bohr. Når hilste du sist en venn med beskrivelse, fornavn og etternavn?).

Film- og tv-manus er korte tekster. Når manusforfatter velger å la noe bli uttalt, må han utelate noe annet. Det er derfor det er om å gjøre å vise så mye som mulig i stedet for å forklare det. Det trenger ikke gå utover tydeligheten. Hvis for mye blir formulert uten at det er nødvendig, går tempoet ned og fortellingen blir kjedeligere. Og det forflater persontegningene: Hvis dialoger består av saksopplysninger og forklaringer, virker det som om de som snakker, snakker til publikum og ikke til hverandre. Da slutter de fort å føles som pustende personligheter. «Kampen om tungtvannet» er proff og velsmurt, men virker sjelden levende. Mennene som legger ut på vidda er foreløpig vanskelig å holde fra hverandre.

Når dette er en vedvarende utfordring i norsk film- og tv-produksjon, er det verd å spørre om det er strukturelt. Kan det være at frykten for ikke å nå frem med de store, dyre prosjektene, angsten for at én av de 1,2 millionene skal føle seg ekskludert, er så sterk at pengefolket enten prioriterer de overtydelige fortellingene, eller presser på underveis for å komme undertekst og tvetydigheter til livs? I så fall undervurderer de antagelig publikum og sikrer at seriene deres, selv om de blir populære i øyeblikket, blir mindre minneverdige og slitesterke enn de kunne vært.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling