DEBATT

Fellesløft for norsk forskning

Den bedrete situasjonen er et resultat av handling bak ord.

"Fellesløftet"   er et spleiselag mellom Forskningsrådet og universitetene. Foto: Skibstad / NTB scanpix
"Fellesløftet" er et spleiselag mellom Forskningsrådet og universitetene. Foto: Skibstad / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Regjeringen vil at Norge skal få flere verdensledende forskningsmiljøer. Da er god, langsiktig finansiering av grunnforskning nødvendig. De siste årene har dessverre bare 10 prosent eller mindre av søknader om midler til denne type forskning blitt innvilget av Norges forskningsråd. Det skjer til tross for at de internasjonale fagkonsulentene plasserer langt flere søknader i kategorien «må støttes». Det Europeiske forskningsråd innvilger til sammenlikning en vesentlig høyere prosent av tilsvarende søknader. Det har med andre ord til nå har vært investert for lite midler i den grunnleggende og langsiktige forskningen i Norge.

Med statsbudsjettet for 2015 har det skjedd en endring til det bedre. For 2015 er over 15 prosent av denne type søknader innvilget, og for unge forskertalenter omtrent 20 prosent. Den bedrete situasjonen er først og fremst et resultat av at ord har blitt til handling.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer