DEBATT

Skremselspropaganda mot kostholdsråd

Det eksisterer ikke en "fettfobi" hos norske myndigheter.

Kostreform vektlegger  animalsk mat, naturlige fettkilder samt frukt, grønnsaker og bær i sitt karbohydratreduserte kosthold og angriper de de kaller en «fettfobi» hos norske helsemyndigheter.
Kostreform vektlegger animalsk mat, naturlige fettkilder samt frukt, grønnsaker og bær i sitt karbohydratreduserte kosthold og angriper de de kaller en «fettfobi» hos norske helsemyndigheter. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Den selverklærte uavhengige organisasjonen Kostreform for Bedre Helse lanserte mandag 5. Januar sine nye kostråd, som et alternativ til de rådene som kommer fra Helsedirektoratet. Både i Dagbladet og på sine egne nettsider gikk de til frontalangrep på dagens kostholdsråd. De mener at disse rådene gjør den norske befolkning både overvektige og syke. Vi mener at Kostreform langt på vei går i mange av de samme fellene som de beskylder myndighetene for å gå i.

Med utgangspunkt i et karbohydratredusert kosthold forkynner Kostreform om mindre sukker, industrielt bearbeidede matvarer, brød og lettprodukter. De vektlegger animalsk mat, naturlige fettkilder samt frukt, grønnsaker og bær. Videre angriper de det de karakteriserer som fettfobi hos norske helsemyndigheter, og mener at fokus når det gjelder forebygging bør flyttes over på karbohydratreduksjon, da karbohydrater angivelig er et næringsstoff vi genetisk sett ikke er tilpasset å spise.

Fra et offentlig perspektiv avviker ikke rådene deres i veldig stor grad fra Helsedirektoratets råd. De mener at frukt, grønt, nøtter og frø bør være en prioritet, mens inntak av sukker og industrielt prosessert mat (les; pølser og annet bearbeidet kjøtt) bør reduseres. Forskjellene ligger i hovedsak fokuset på fett og kornvarer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer