Kostreform vektlegger  animalsk mat, naturlige fettkilder samt frukt, grønnsaker og bær i sitt karbohydratreduserte kosthold og angriper de de kaller en «fettfobi» hos norske helsemyndigheter.
Kostreform vektlegger animalsk mat, naturlige fettkilder samt frukt, grønnsaker og bær i sitt karbohydratreduserte kosthold og angriper de de kaller en «fettfobi» hos norske helsemyndigheter.Vis mer

Skremselspropaganda mot kostholdsråd

Det eksisterer ikke en "fettfobi" hos norske myndigheter.

Meninger

Den selverklærte uavhengige organisasjonen Kostreform for Bedre Helse lanserte mandag 5. Januar sine nye kostråd, som et alternativ til de rådene som kommer fra Helsedirektoratet. Både i Dagbladet og på sine egne nettsider gikk de til frontalangrep på dagens kostholdsråd. De mener at disse rådene gjør den norske befolkning både overvektige og syke. Vi mener at Kostreform langt på vei går i mange av de samme fellene som de beskylder myndighetene for å gå i.

Med utgangspunkt i et karbohydratredusert kosthold forkynner Kostreform om mindre sukker, industrielt bearbeidede matvarer, brød og lettprodukter. De vektlegger animalsk mat, naturlige fettkilder samt frukt, grønnsaker og bær. Videre angriper de det de karakteriserer som fettfobi hos norske helsemyndigheter, og mener at fokus når det gjelder forebygging bør flyttes over på karbohydratreduksjon, da karbohydrater angivelig er et næringsstoff vi genetisk sett ikke er tilpasset å spise.

Fra et offentlig perspektiv avviker ikke rådene deres i veldig stor grad fra Helsedirektoratets råd. De mener at frukt, grønt, nøtter og frø bør være en prioritet, mens inntak av sukker og industrielt prosessert mat (les; pølser og annet bearbeidet kjøtt) bør reduseres. Forskjellene ligger i hovedsak fokuset på fett og kornvarer.

Etter at myndighetene begynte å gi kostholdsråd til befolkningen har forekomsten av overvekt og følgesykdommer av det økt. Det er likevel en feilslutning å hevde at norske myndigheter og Helsedirektoratets råd gjør nordmenn sykere, eller at en fettfobi hersker. Rapporter viser nemlig at færre enn en prosent av befolkningen følger de nordiske kostrådene som de norske anbefalingene er basert på. Derfor blir det feil å si at norske anbefalinger gjør oss syke. Kontrollerte studier viser tvert imot at det å følge et anbefalt, nordisk kosthold forbedrer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, inklusive livvidde, sammenliknet med et typisk kosthold. Etterlevelse av de offisielle anbefalingene er også knyttet til lavere risiko for fedme, hjerte- og karsykdom og tidlig død, selv om vi her må ta høyde for at de som følger rådene mest sannsynlig også er opptatt av å ha en generelt sunn livsstil

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det eksisterer ikke en "fettfobi" hos norske myndigheter. Det er et forvrengt bilde Kostreform er med på å fremme. I det siste har anbefalingene for inntak av fett økt, til 25-40 prosent av det totale daglige energibehovet. Et slikt fettinntak er ikke å anse som "fettfattig". Man trenger heller ikke se lenger enn til "Kostråd for å fremme folkehelsen" utgitt av Nasjonalt råd for ernæring for å finne opplysninger om at totalt fettinntak ikke er satt i årsakssammenheng med hjerte- og karsykdommer.

Det er heller ikke til å komme unna at alt dette ble servert i en særdeles ufin innpakning. I pressemeldingenhentet fra Kostreform sine egne hjemmesider i forkant av lanseringen heter det blant annet fra leder Hexeberg at "Du må være offentlig utdannet ernæringsfysiolog for å ikke forstå at diabetikere får høyt blodsukker av å spise sukker". De offentlig utdannede som sitter på inntil 5-års faglig kompetanse duger altså ikke. Det blir vanskelig å ta organisasjonen seriøst eller respektere den når de ikke inviterer til saklig diskusjon.

Dagens anbefalinger sier ikke at det finnes ett bestemt kosthold som må følges av alle, men de gir et sett med prinsipper som gir et betydelig rom for fleksibilitet og tilpasninger i henhold til den enkeltes behov og preferanser. Det understrekes også at det er helheten i kostholdet som er avgjørende, ikke hvorvidt hvert enkelt råd følges til punkt og prikke. At de næringsstoffspesifikke rådene kommer i andre rekke bak de matvarespesifikke ser også ut til å ha gått Kostreform hus forbi. Det er nemlig fullt mulig å spise lavkarbo og samtidig være godt innenfor Helsedirektoratets anbefalinger!