Jeg kan ikke fri meg fra tvilen:  Er også absolutt ytringsfrihet en form for fanatisme, som når «det hellige» blir krenket går over til raseri, ytringsraseri? Spør Per Fugelli
Jeg kan ikke fri meg fra tvilen: Er også absolutt ytringsfrihet en form for fanatisme, som når «det hellige» blir krenket går over til raseri, ytringsraseri? Spør Per FugelliVis mer

Redaktører i Brand

De som har makt over ordene bør være edru blant de rasende.

Meninger

7. januar blir 12 journalister henrettet av islamistiske fanatikere i Paris. Faren for økende fiendtlighet mellom muslimer og Europa/Vesten er overhengende. Stemningen kaller på sindighet og nøkternhet. I stedet for å roe ned, går redaktører i Brand. De hisser hverandre opp i krigshumør og lover å velte en flodbølge av krenkelser over den muslimske verden.

Etter myrderiene er det som mange redaktører vil hylle Charlie Herbdo- redaktøren Stephane Charbonnie’s motto: «Jeg vil heller dø stående enn å leve på mine knær.» Redaktørene skal vise at de har mot i brystet. De trer fram som hvite riddere, nesten korsfarere. Aner vi også hevnlyst? De roper også med Brand: Intet eller alt! «Her er det ingen kompromissenes gråsone. Vi har ingenting å gi» skiver den ellers kloke Harald Stanghelle. Retorikken minner om George W. Bush i dagene etter 11. september. Nå er det dem eller oss, mørketid eller opplysningstid - enten er du med oss eller så er du mot oss. Når den modige Jonas Gahr Støre antyder at offensiv blasfemi ikke er å anbefale, blir han kalt svak og feig og verre enn alt: han går fiendens ærend. Per Edgar Kokkvold hærfører for den frie presse, med uinnskrenket rett til å krenke, får krigshelten Gunnar Sønstebys minnepris. Journalist Kristin Solberg som får samme heder sier at for henne er total ytringsfrihet å likne med en ideologi, et kall.

Jeg kan ikke fri meg fra tvilen: Er også absolutt ytringsfrihet en form for fanatisme, som når «det hellige» blir krenket går over til raseri, ytringsraseri? Folkevettet har i gjentatte meningsmålinger sagt ja til ytringsfrihet, men med klokskap og måte. Flertallet mener at de som ytrer seg bør vise respekt for religionene.

Redaktører i opphisselse kombinert med medienes tradisjon for dramatisering er en skummel blanding.

Mediene er ikke glade i nøkternhet. Moderasjon gir ikke klikk. Mediene er «ekstremister». De lever av svart - hvitt, enten - eller. Medienes dramaturgi kan gi terrorhandlinger større apokalyptisk potensial enn nødvendig. Uten å ville det kan mediene være med på å piske opp de stemningene terroristene er ute etter å skape: frykt, raseri, splittelse, bygging av fiendebilder.

Når fare truer og hysteri er i anmarsj, ba Sokrates oss om «å være edru blant rasende.» Han tenkte på oss alle, men ikke minst på de som har makt over ordene og tegningene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook