DEBATT

Ytringsfrihet med bismak

Norske politikere og journalister fremfører et pompøst forsvar av det frie ord, men risikerer selv ingenting.

STÅR I KØ MED SINE PENNER:  Polititkere og journalister vil alle mene noe om ytringsfriheten, men har aldri fått råd om å holde seg innendørs eller ikke fått sove om natten grunnet frykt for represalier for sine ytringer.
Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet
STÅR I KØ MED SINE PENNER: Polititkere og journalister vil alle mene noe om ytringsfriheten, men har aldri fått råd om å holde seg innendørs eller ikke fått sove om natten grunnet frykt for represalier for sine ytringer. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Politikere og mediekommentatorer av alle valører har de siste dagene gitt uttrykk for et standhaftig forsvar av ytringsfriheten. Jeg er selv en av dem. Engasjementet har en bismak. Meningsmangfoldet som ytringsfriheten er tenkt å skulle beskytte har i Norge fått stadig magrere kår. Den kompromissløse hyllesten av det frie ord blir nærmest et ritual. En gjengivelse av den akademiske barnelærdommen. Politikere og redaktører kan sin Voltaire men er usikre på hvordan hans kloke ord skal praktiseres. Medienes budskap er konformt og politikernes debatter konsensusdrevet. Meningsmangfoldet er i realiteten den samme meningen uttrykket mangfoldige ganger. Konsensus og konformitet utfordrer ingen. Journalister og politikere flest risikerer derfor ingenting. Ytringsfrihet på norsk er blitt en teoretisk størrelse best egnet for Blinderns kollokviegrupper og muligens en debatt på Dagsnytt 18 i ny og ne.  

Et demokratisk samfunn kjennetegnes ved at mange ulike stemmer høres i det offentlige rom. Skal ytringsfriheten være reell må imidlertid den som ytrer slippe å oppleve kollektiv personlig stigmatisering i etterkant. Meninger og holdninger skal kunne kritiseres og utfordres på sterkeste vis, men en ytring skal alltid møtes med en annen ytring. Ikke ved journalistisk angrep på person. Når man av behagelighetshensyn kollektivt unngår å diskutere sak og istedenfor stempler, karikerer og mistenkeliggjør forsvinner det meningsmangfoldet man hevder å forsvare.  

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer