DEBATT

Jeg spiller ikke syk, jeg spiller normal!

Jeg lever i en hverdag der hvert gjøremål, hver øvelse og hver bevegelse må avveies ut fra nytte og forventede konsekvenser. Jeg skulle ønske du kunne møte meg med respekt.

Jeg spiller ikke syk, jeg spiller normal!
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

«Hvordan kan hun være syk, hun ser så frisk ut? Jeg så henne i byen i går og i sommer var hun jammen meg på ferie i Syden. Nei, hadde det ikke vært for de gode trygdeordningene i Norge hadde hun nok vært i jobb!» Er du en av dem som har tenkt disse tankene? En av dem som sitter på gjerdet og dømmer hardt ut fra det du ser og dermed tror du vet noe om? I tilfelle er denne kronikken tiltenkt deg. Jeg vil gå bak fasaden og gi deg et glimt av livet til en langvarig smertepasient når scenelyset er slukket og alle har gått hjem. Det istykkerrevne og blødende livet de færreste orker å forholde seg til og som smertepasienter derfor har lært å skåne offentligheten for. Mitt ønske er at du skal utøve en større grad av ydmykhet før du neste gang fordømmer det du tror du vet noe om.

Vi var på fest sammen for noen uker siden. Smerter gjør at jeg sjelden sosialiserer meg, men denne festen hadde jeg gledet meg til et helt år. Formen hadde vært ustabil de siste dagene men jeg valgte å forsøke. Jeg smilte, lo og snakket om tema som passer seg på en fest. Du tenkte; «merkelig at hun kan gå på fest men ikke jobbe?» Det du derimot ikke så, mens vi snakket og lo, var at bak fasaden min akselererte smertene. Så mye at jeg etter to timer ikke klarte jeg å konsentrere meg om samtalen lenger. Festen endte derfor i fortvilelse og vridende smerter i en seng i andre etasje, mens jeg lå og hørte deg og andre festglade mennesker fortsette festen nede. Men det så ikke du.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer