Hva vil elever i den norske skolen ha mest bruk for, til neste år, eller lenger frem i tid? De mest andaktsfylte ordene har i det siste vært grunnleggende ferdigheter. Norsk, matematikk og engelsk er fagene elevene testes i, som er grunnlag for sammenligninger internasjonalt, og som prioriteres høyest - av gode grunner. Men det kan innebære en nedprioritering av de andre fagene, de som gir kontekst og bakgrunnsviten: samfunnskunnskap og historie.

Samfunnsfag, som omfatter historie, er ikke obligatorisk ved lærerutdanningene. Men i en mørbanket verden kan slike kunnskaper være med på å hjelpe de som vokser opp å se verden ikke som et kaotisk nå, ikke som en lang lidelseshistorie der rollene som undertrykker og offer er gitt, men som et foreløpig resultat av en menneskelig og feilbarlig prosess.

Norske elever forventes å forholde seg til historie allerede fra første klasse av. Men nyere historie kommer ikke ordentlig inn på læreplanen før på ungdomstrinnet, som en del av en vidtfavnende paraply som også omfatter samfunnsfag og geografi.

Prosessene som er nærmest knyttet til nyhetsbildet, kolonihistorie på 1800-tallet og internasjonale konflikter på 1900- og 2000-tallet, er to små punkter på en lang liste kompetansemål, i et fag som har få undervisningstimer. Kanskje bør dette stoffet presenteres for elevene tidligere og tydeligere.