DEBATT

Samfunnskostnadene knyttet til opprettholdelsen av forbudspolitikken er betydelige

Knapt noen norske toppolitikere er villig til å delta i en reell diskusjon om alternativ narkotikatpolitikk.

Selv om det er mulig  å argumentere fornuftig for et strengt forbudsregime, er det samtidig så mange åpenbare og godt dokumenterte negative konsekvenser ved dette reguleringsalternativet, at det burde føre til en større interesse blant ansvarlige politikere for å undersøke og diskutere alternativ politikk. Foto: SCANPIX
Selv om det er mulig å argumentere fornuftig for et strengt forbudsregime, er det samtidig så mange åpenbare og godt dokumenterte negative konsekvenser ved dette reguleringsalternativet, at det burde føre til en større interesse blant ansvarlige politikere for å undersøke og diskutere alternativ politikk. Foto: SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Siden slutten av 1960-tallet har norsk narkotikapolitikk ”ligget fast”, som det gjerne uttrykkes av norske myndigheter. Virkemidlene for å bekjempe narkotikabruk har vært konsentrert om et strengt forbudsregime der enhver befatning med narkotika har vært forbudt (med unntak for medisinske og vitenskapelige formål), og strafferammene har gradvis blitt skjerpet. Dagens straffenivå i Norge på narkotikaområdet er et av de strengeste i Europa.

Vi har nylig lansert et Civita-notat der vi ser nærmere på begrunnelsen for, og virkningene av, forbudet mot narkotika. Vi har også skissert noen alternative måter å regulere narkotikamarkedet på, og sett på erfaringer fra land som fører en annen og mindre strafferettsorientert politikk. Vi har ikke tatt til orde for konkrete reformer på narkotikafeltet. Men vi har etterlyst en mer kunnskapsbasert politikk. I lys av det myndighetsfastsatte målet om at ruspolitikken skal ”redusere de negative konsekvensene av rusmiddelbruk”, er det nemlig mye som tyder på at det strafferettsorienterte regimet i Norge er lite hensiktsmessig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer